Kategoriarkiv: Urfolk

Jeg reiser alene

19 dager. Om 19 dager reiser jeg til Genéve i Sveits. Jeg reiser alene.

Å skulle reise alene til Genéve er ikke den store utfordringen (bank i bordet), jeg har gjort det før, jeg har reist lengre, skal nok gjøre det igjen. Men dette med å reise alene har skapt litt hodebry for min bestemor, helt uten reisefølge til det store utlandet.

Jeg er litt usikker på om jeg gleder eller gruer meg til avreisen. Dette er noe jeg har håpet på de siste årene, og nå er det kun 19 dager til jeg reiser. 20 dager til min første dag på FN. Han fra Harstad er nok en del av årsaken til at jeg gruer meg, men 5 uker er egentlig ingenting. En annen del er hva jeg egentlig skal lære, kommer det til å bli så bra som jeg tror og håper? Ikke minst, klarer jeg å finne meg en plass å bo? Jeg har 19 dager på finne meg en plass å bo for 5 uker, noe som har vist seg å være en smule vanskeligere enn hva jeg hadde forventet.

Jeg har muligens vært en smule lat på bloggfronten i det siste, men nå skal jeg forsøke å oppdatere litt oftere nå. 19 dager igjen, og jeg grugleder meg!

Genève, baby!

I dag fikk jeg endelig beskjeden som jeg har ventet på ganske lenge – jeg har kommet inn på OHCHR Indigenous Fellowship Programme i Genève! Det betyr at jeg skal tilbringe 5 uker på FN i sommer, hvor jeg skal lære mer om hvordan FN-systemet fungerer.

Helt ærlig er jeg veldig stolt! Det var godt over 100 søkere i år, og 30 heldige ble opptatt på programmet – deriblant meg. Programmet er en slags hospitering hvor vi skal bli kjent med det store FN-systemet, med et spesielt fokus på de mekanismene som er relevant for urfolk. Å jobbe med urfolk i FN er en av mine store drømmer, og nå er jeg altså på tur mot drømmen.

Jeg har vært på FN i Genève før, og da var jeg ganske glad (som på det flotte bildet). Jeg klarte også å gå meg vill i FN-bygningen, noe jeg antakeligvis skal gjøre flere ganger i sommer.

…har visse mongolide træk

(fra atlas fra 70-tallet)

misuse = abuse

Mandag var Mattias sin dag, da disputerte han nemlig med avhandlingen «The Saami Traditional Dress & Beauty Pageants: Indigenous Peoples’ Rights of Ownership and Selfdetermination over Their Cultures». Med fare for å ikke høres så veldig akademisk ut, så er dette pretty heavy shit!

Jeg blir ikke så lett rørt, men under disputasmiddagene ble jeg litt blank på øynene. Selv om vi er et relativt høyt utdannet folk (sett i urfolkssammenheng), har vi ikke så mange doktorer. Og når noen forsker på i hvilken grad har vi retten til å selv bestemme over vår intellektuelle og kulturelle arv, foreksempel kofta eller joiken, er det som musikk i ørene mine.

Hvem blir IKKE entusiastisk av en hel dag kun med urfolksrettigheter?

(dette er mitt snikbilde av James Anaya og Mattias)

Hysj!

Nå kan du lese fineste AK sin masteroppgave på nett! Oppgaven heter «Secret Knowledge – The management and transformation of traditional healing knowledge in the Marka Sámi villages.», og du kan laste den ned på Munin.

Short & sweet har hun skrevet om bruken av lesing og utfordringer knyttet til bevaring og overføring av denne kunnskapen i min hjembygd.

Samiske rettigheter er ikke en privat affære

For en uke siden kunne en smilende Sametingspresident, Egil Olli, stolt vise frem et historisk dokument. Sametinget og mineralselskapet Nussir ASA tar hverandre i hendene og signerer en felles intensjonsavtale, med konstruktive løsninger som mål for fremtidig gruvedrift i Kvalsund.

Etter norsk lovgivning behøver ingen mineralselskap inngå en slik avtale med Sametinget, men Nussir ASA vil skape et godt naboforhold basert på gjensidig respekt og forståelse for hverandre. Selskapet er nærmest som en helgen å regne. Et privat selskap som tar ansvar, som tar urfolksrettigheter på alvor. Men er det kun solskinn?

Skal samiske rettigheter være tuftet på slump og en og annen barmhjertig samaritan?

Det fremstår som et problem når samiske rettigheter er avhengig av private selskapers interesser, det gjør samiske rettigheter til en privat affære.

Ikke bare skaper Nussir ASA et bilde av et godt naboforhold, men en slik intensjonsavtale er også god merkevarebygging for selskapet. Flere og flere selskaper bruker Corporate Social Responsibility aktivt i sin merkevarebygging. Selskaper velger å engasjere seg i sosiale spørsmål, men hvor demokratisk er det i lengden for det samiske samfunnet?

Er det private selskaper som skal legge premissene for samiske rettigheter? Skal penger gi sosial makt?

Hva kan private selskap som ønsker å skape «gode naboforhold» gjøre? Ikke bare kan de signere gode intensjonsavtaler, men de kan også snakke med makta. Hvis de virkelig vil hjelpe må de også være forkjemper for å få på plass en lovgivning som respekterer de rettighetene samene faktisk har. Det ironiske er at det samiske samfunn alltid har vært avhengig av private initiativ, rett og slett fordi staten ikke har gjort jobben sin. Slik er det ennå idag, og et godt eksempel er de mange private samiske barnehagene som finnes. Men er det en optimal løsning?

Ekstremist eller kulturarbeider?

I dag føler jeg virkelig på hvor fint vi har det her i Sápmi, og akkurat nå føles det mest trist. Vi slipper å være redde for at våre nærmeste kan bli bortført og drept hvis man jobber for å fremme vår egen kultur og få gjennomslag for de rettighetene vi faktisk har.

Vi blir ikke regnet som terrorister eller ekstremister, vi er normale politikere og kulturarbeidere. Vi har vanskelig dager og motgang, men det kan ikke sammenlignes med det andre urfolk verden over opplever.

Det knyter seg i magen min. Det er kanskje langt borte, men det kjennes helt hit og det føles veldig nært. Vi er også en del av det hele.

Hva kan vi gjøre? Kan vi hjelpe? Nytter det?

Sunná ser på kunst

Ny utstilling på Samisk kunstnersenter – ’The Forgotten Place’ av Gjert Rognli.

Fin utstilling, få den med deg hvis den kommer til et forsamlingshus nært deg.

Today: K-sjok

Nok en dag i Noereh!s tjeneste er unnagjort, og i dag ble den brukt på innledende samarbeid med to urfolksorganisasjoner i Sør-Amerika, nærmere bestemt Nicaragua og Bolivia.

Møtet var riktignok veldig uformelt, men folka var himla fine og vi ble straks enig om at her ville vi samarbeide mer. Dermed er det duket for at vi i første omgang møtes for å utveksle erfaringer, og forhåpentligvis vil det ende i utvekslingsopphold for samisk ungdom i Nicaragua og Bolivia, og ikke minst – at vi også kan få besøk fra Sør-Amerika!

Det fine med slike uformelle møter er at man også kan lære andre ting av hverandre, for eksempel dans! Jeg har danset meg skoltsvett i kveld, og det har vært fantastisk artig.

Lei regnværet i nord? Bli med Noereh! på sommercamp!

Hva med 9 dager med solbrun hud, massevis av energi og fokus på miljø, kultur og oss selv?

I samarbeid med JANUN i Tyskland arrangerer Noereh! sommercamp i Tyskland denne sommeren fra 6. til 15. august. Du burde melde deg på NÅ!

Tema: Urfolk, ungdom og miljø

Oppdrag: Utveksle informasjon, historier, ideer og erfaringer

Sammen urfolksungdom fra Grønland, Sverige og Sibir, og ikke minst annen ungdom fra Danmark og Tyskland skal vi bidra til å øke kunnskapen blant europeisk ungdom om hvordan klimaendringene påvirker våre liv og vår kultur.

Dette er ikke en ordinær sommercamp!

Opplegget er veldig laid back, så dette blir den perfekte ferien med innhold! Fokuset vil være på å lære mer om klima- og miljøspørsmål, ha det bra, oppleve kule ting og bli kjent med hverandre.

Kort og godt:

Når? 6.-15. august

Aldersgrense: 18-25 år

Pris: ca 600 kr

Hva får du?

  • reisen
  • overnatting
  • mat og drikke
  • oppleve området rundt Hannover
  • massevis av nye venner og en sommer du sent kommer til å glemme
  • så mye solkrem du klarer smøre på kroppen din
  • 11 myggfrie dager

Sjekk ut www.infonuorra.no/noereh!