Global Indigenous Youth Caucus på Permanent forum i New York demonstrerer utenfor FN (men fortsatt inne på FN-området). Jeg vet ikke hvorfor, men å demonstrere på denne måten er litt sett ned på, samtidig som det blir applaudert. Typisk ungdom, ikke sant? Demonstrere for å få delta, for så å bli kastet ut av selveste FN-bygningen i New York.
Når det ikke nytter å snakke med dem, hva gjør man da? Fortsetter som vanlig, eller demonstrerer man? Såklart gjør man noe!
Kan du føle den samiske smerten? Jeg føler på den samiske smerten ganske ofte.
Nå snakker jeg ikke om den smerten som er kommet frem i kjølvannet av det noe lite gjennomtenkte uttalelsen til Aud Martinsen fra FrP, men heller den samiske smerten min vennegjeng ofte refererer til. Jeg har mine mistanker om at det er en noe annen smerte enn den Geir-Tommy Pedersen snakker om…
For å forstå den samiske smerten, må man først forstå mantraet i den samiske smerten:
Det er til enhver tid viktig å støtte opp om det samiske
Jeg er litt usikker om det egentlig er lov å snakke om denne typen samiske smerte (eller unngå å bli misforstått), men la oss gjøre et forsøk. La oss lage en liste!
å måtte kjøpe dårlige, samiske CDer for å støtte
å måtte ta på seg kofta, når man egentlig ikke gidder, for å vise at også det samiske er tilstede
å til enhver tid være det samiske alibiet
å skulle snakke om samisk identitet i det uendelige
å smerte seg gjennom utallige samiske konserter, teater, utstillinger o.l for å støtte
å arrangere samisk festival kan til tider være meget smerte
(og ikke minst) å skulle blogge om samiske saker kan også være relativt smertefullt
Så er det noen som presser meg til å gjøre alt dette? Nei, men det er også noe av det viktigste med den samiske smerten. Man vet at man gjør alt dette helt frivillig, selv om det vil påføre deg psykisk smerte.
Essensen av den samiske smerte er i bunn og grunn selve begrepet. Forstå det den som kan.
Jeg lever, stresser med masteroppgave og landsmøte. Snart, snart, snart! Sett av helga 28.-31. oktober, og kom til markasameland for å sprenge grenser, sprenge et hus, en bil, hva som helst. Sakspapirer skal ut IDAG, og det er mye arbeid, stress og slit. Til å være tidligere politiker har jeg utviklet en lei avsmak for formelle sakspapirer, så vi gjør det på vår måte, uformelt.
Just nu: på Sånn sammen med Heika for å forberede herligheten og leke litt med webcam!
Nok en dag i Noereh!s tjeneste er unnagjort, og i dag ble den brukt på innledende samarbeid med to urfolksorganisasjoner i Sør-Amerika, nærmere bestemt Nicaragua og Bolivia.
Møtet var riktignok veldig uformelt, men folka var himla fine og vi ble straks enig om at her ville vi samarbeide mer. Dermed er det duket for at vi i første omgang møtes for å utveksle erfaringer, og forhåpentligvis vil det ende i utvekslingsopphold for samisk ungdom i Nicaragua og Bolivia, og ikke minst – at vi også kan få besøk fra Sør-Amerika!
Det fine med slike uformelle møter er at man også kan lære andre ting av hverandre, for eksempel dans! Jeg har danset meg skoltsvett i kveld, og det har vært fantastisk artig.
Å skulle skrive masteroppgave og arrangere Noereh!s første ordinære landsmøte samtidig skaper både glede og frustrasjon for meg. Det blir ofte til at det blir mer det ene enn det andre, alt avhengig av dagsformen.
Nå som svarbrevene på søknadene våre begynner å rulle inn blir jeg mer og mer nervøs, får vi nok penger til å arrangere møte? I tradisjon tro får vi avslag fra noen fylkeskommuner, og mye mindre penger enn hva vi hadde søkt om fra andre. Det koster faktisk penger å arrangere et møte, og det blir særlig utfordrende når Noereh! har liten egenkapital å rutte med. Men fra Sametinget fikk vi full støtte, og det varmer et Noereh!hjerte.
Jeg har en notorisk «det ordner seg alltid til slutt»-holdning, og det vet jeg det gjør.
Hei litt på Noereh! hvor enn dere befinner dere! Send gode tips også hvis dere har, og gi meg gjerne noen utfordringer!
Hva med 9 dager med solbrun hud, massevis av energi og fokus på miljø, kultur og oss selv?
I samarbeid med JANUN i Tyskland arrangerer Noereh! sommercamp i Tyskland denne sommeren fra 6. til 15. august. Du burde melde deg på NÅ!
Tema: Urfolk, ungdom og miljø
Oppdrag: Utveksle informasjon, historier, ideer og erfaringer
Sammen urfolksungdom fra Grønland, Sverige og Sibir, og ikke minst annen ungdom fra Danmark og Tyskland skal vi bidra til å øke kunnskapen blant europeisk ungdom om hvordan klimaendringene påvirker våre liv og vår kultur.
Dette er ikke en ordinær sommercamp!
Opplegget er veldig laid back, så dette blir den perfekte ferien med innhold! Fokuset vil være på å lære mer om klima- og miljøspørsmål, ha det bra, oppleve kule ting og bli kjent med hverandre.
Kort og godt:
Når? 6.-15. august
Aldersgrense: 18-25 år
Pris: ca 600 kr
Hva får du?
reisen
overnatting
mat og drikke
oppleve området rundt Hannover
massevis av nye venner og en sommer du sent kommer til å glemme
Hva skjer Sápmi?! Vil du være med på å sprenge noen grenser?
Av en eller grunn føles det litt unaturlig å skulle snakke om samisk homofili. Det er ikke fordi jeg mener det er noe som skal ties i hjel, men rett og slett fordi jeg synes det er rart at samfunnet ikke kan ha et normalt forhold til seksualitet og kjærlighet.
Og nettopp på grunn av dette må man jo snakke om det, normalisere det, få folk til å innse at forelskelse ikke har noen grenser. Få folk til å innse at man skal kunne gjøre som man vil, at alle er velkommen, liten eller stor, skjev eller ikke skjev. Det skal ikke spille noen rolle.
Og mens jeg skriver dette, så føles det så absurd at jeg faktisk må skrive dette. Jeg greier ikke å forstå hvorfor det er slik at veldig mange har problemer med at man forelsker seg i noen av samme kjønn. Det at man skal miste venner eller bli mobbet for å bare være den man er, bli glad i noen, forelske seg, det synes så latterlig og grotesk.
Så derfor skal vi snakke masse om akkurat dette på det første landsmøtet til Noereh!. Vi skal sprenge grenser i hodene til hverandre, oppdaga og fjerne fordommer vi har om hverandre. Fordommer fordummer!
Så synes det som om siste spiker i kista er på plass for Skånland videregående skole, det blir ingen interkommunal skole.
Siden november har lokalpolitikerne i Evenes, Tjeldsund og Skånland jobbet for å finne en løsning etter at Fylkestinget i Troms la ned skolen vår, de kom ikke i mål. Det ble rett og slett for dyrt for de tre små kommunene.
Jeg føler selv ingen nag eller sinne mot ETS-kommunene, det er i bunn og grunn ikke deres ansvar – det er fylket som har feilet her.
Men hva skjer nå?
Jeg håper Sametinget gjør alvor i alle de «gode ordene» de har brukt om Skånland vgs, og at de tar skolen med i betraktning når man ser på organiseringen av de statlige samiske skolene.
Jeg klarer ikke helt å innse at skolen vår er lagt ned. De klarte det til slutt. Hva blir det neste?
I går hadde jeg og Heika et lite arbeidsmøte for Noereh! på Várdobaki samisk senter. Presis nå nærmer det seg endel søknadsfrister, så det gikk mye i prosjektbeskrivelser og skvaldring om alt og ingenting. Fint å få med seg siste nytt fra bygda mens man faktisk jobber.
Heika passet på å perle litt også!
Jeg derimot ser litt gal ut når jeg jobber.
PS! Jeg er så himla dårlig på å skrive på bloggen min for tiden, så det får holde med litt bilder.
Sunná MÁILBMI 
