I morgen, folkens, blir det spetakkel midt i Harstad sentrum. Markasamisk spetakkel og lansering av årets Márkomeannuprogram!
Fra klokken 12.00 kan du få med deg gratiskonsert, samisk marked, smake på lokal samisk mat laget av de fantatiske damene i Stuornjárgga sámiid duodji, hoppe på en byekspedisjon for barn og bare kjenne litt på den gode Márkomeannufølelsen!
/NÅR: Lørdag 28. mai kl. 12–16 /HVOR: Torget i Harstad
På en skala fra 1 til 10, hvor stor trussel er samisk skilting for det norske samfunnet?
Begynner vi ikke bli litt lei av å hisse oss opp over samisk skilting nå? Begynner vi ikke snart bli trette av de evige diskusjonene om samene egentlig er et urfolk?
Personlig begynner jeg å bli drittlei av alle folkene som er redd for samisk skilting. Argumenter om at det vil skape forvirring for tilreisende, økte kostnader og påført samiskhet for den norske befolkningen har jeg for lenge siden fått langt opp i halsen.
Jeg er rett og slett drittlei, og gruer meg hver dag til å åpne nettavisene for å nok en dag få rasistiske oppgulp opp på nettleseren min.
Hva er folk redde for? Hva er så farlig med samiske skilt?
La oss oppklare to av de største misforståelsene:
Samisk skilting tar IKKE penger fra eldreomsorgen.
Områder som får samisk skilting er faktisk samiske områder, hadde de ikke vært samiske bosettingsområder hadde de ikke hatt samisk navn.
Så har jeg måtte bite det i meg og innse at jeg må nok feire jul i år også. Min store plan var å reise bort, boikotte hele julen, men den gang ei. Siden masteroppgaven går sakte med sikkert fremover, må jeg nok holde meg hjemme i julen for å skrive.
Å skulle feire jul medfører ganske mye stress og kvalme etter min mening. Det første er alle disse julegavene som må ordnes. Selv om jeg i år har skavet bort en del gaver, så sitter jeg likevel igjen med 11 – elleve – gaver. *sett inn valgfritt ukvemsord*
Så er det denne maten. Jeg har aldri feiret jul som veggis, så i bunn og grunn har jeg ingen aning hva jeg egentlig skal spise. Vurderer sterkt å kjøpe en frysepizza.
Det beste med julen er uansett å komme hjem til bygda når alle andre er hjemme, og kanskje får jeg tid til å sy litt. Det kan jeg vel alltids overleve…