Category Archives: Språk

Et spark i ræva til Willy Ørnebakk?

Hvis dere viste hvor mange ganger jeg har forbannet meg selv fordi jeg ikke våger snakke samisk, hadde dere kanskje sparket meg i ræva. Kan vi sparke Willy Ørnebakk litt i ræva sammen?

Samisk er ikke som engelsk eller tysk. Det er ikke et språk du lærer på skolen uten å føle noen som helst tilknytning til, det henger så mye med samisken. Det er som om språket har et haleheng av små og store pakker, og alle er festet med en lang tråd til deg. Noen av pakkene må man bruke litt tid på å pakke opp, de kan liksom ikke pakkes opp før man føler seg trygg på seg selv. Mens andre pakker må du pakke opp raskt, slik at du rett og slett får kommunisert før sjansen er gått.

Når vi alle vet hvor vanskelig dette med å snakke samisk kan være, hvorfor skal vi da kreve at Sametingspresidenten skal snakke samisk?

Jeg mener det er en forskjell på å ikke kunne samisk, og det å ha en genuin interesse av å lære seg språket. Hvis vi ikke tar språket tilbake, nytter det ikke å snakke store ord om revitalisering av samisk språk fra Sametingets talerstol.

Ville det være lettere å akseptere Willy Ørnebakk som presidentkandidat hvis han knotet litt på samisk på TV? Hvis det syntes som om han gjorde et oppriktig forsøk på å lære seg samisk?

For meg holder ikke argumentet om at så mange av oss har mistet språket og dermed spiller det ingen rolle om Sametingspresidenten ikke snakker samisk, jeg behøver noe mer. Jeg vil ha en presidentkandidat som viser vilje og et oppriktig ønske om å ta være på språket vårt, som bruker det. Så om personen bøyer verbet gáibidit feil, så gjør ikke det så mye for meg.

Reklamer

Lov(e)ozero

Det måtte en tur til russisk side av Sápmi for å få meg til å blogge igjen. Bare en liten tur over grensa  og 3 timer i minibuss – helt til Lujávri/Lovozero før jeg fant veien tilbake til Sunná máilbmi.

Se for deg verdens søteste, lille dame, kanskje 145 på sokkelesten, med skaut, lang kåpe og skaller på beina. Hun smiler verdens største smil til deg, snakker litt russisk til deg, jeg forsøker engelsk selv om jeg vet det ikke kommer til å fungere. Man kan ikke snakke engelsk til en bestemor. Så plutselig spør hun hva jeg heter, og jeg svarer. Litt ulike dialekter, men det skaper ingen hindringer. Hun forteller at hun snakker skoltesamisk og kommer opprinnelig fra en liten bygd et stykke unna Lujávri. Vi snakker helt til lille søskenbarn er lei og vil springe for å leke.

Det som sitter best i meg etter turen, er de få gangene vi plutselig ikke behøvde tolk. Når vi ikke behøvde rope etter tante eller Liza, fordi vi kunne snakke samisk sammen! Samisk! Kommunikasjon!

Jeg elsker Russland. Bare følelsen og folka. Maten og sangen rundt bordet. Høylydt snakk og masse latter. Jeg føler meg veldig fort hjemme, selv om evnen til verbal kommunikasjon ikke er helt tilstede. Men det gjør absolutt ingenting! Jeg kjøpte en pølse ved hjelp av å raute som en ku, og vrikket på rumpa for å finne nærmeste pub. Null problem.

Ellers kan det nevnes at jeg har joiket på en scene. Det var riktignok som del av et kor, men likevel synes jeg det er nevneverdig.

BildeBildeBilde

Samisk stedsnavnkaos

Så er det på tide med samisk stedsnavnkaos i min region også!

Ordføreren i Tjeldsund kommune, Bjørnar Pettersen, drar den gode gamle «Tjeldsund er Tjeldsund på alle språk». Norsk, swahili eller samisk, det spiller ingen rolle, samme plass, ett navn.

Igjen og igjen spør jeg meg, hva er det egentlig som er så farlig med det samiske navnet? Hva er det som er så grufullt skummelt med Dielddanuori? Hvor vanskelig er det for oppegående politikere å forstå at en plass kan ha flere navn?

Jeg foreslå å innføre samifiseringsundervings for politikere, på lik linje med seksualundervisning i ungdomsskolen. Mitt mantra: Det er helt normalt.

Første leksjon:

Kjære politikere i Dielddanuori/Tjeldsund, regionen vår er og blir en samisk region. Det at det finnes samiske og norske navn på steder i ETS er normalt. HELT normalt, hører dere! Selv om det kanskje kan være sånn at andre kommuner i samme fylke ikke synes det er normalt, så er det altså normalt. Dere har ingenting å frykte. Hvis dere synes det blir for vanskelig og behøver noen og snakke med dette om, så ta kontakt med nærmeste samiske språksenter.

Påskemysteriesamisk

Påskens mysterium: Hvordan si nei når tantebarnet ber pent om sjokolade, perfekt formulert på samisk?

Jeg har er lite tantebarn på snart 3 år som blir den første i vår familie siden bestemor som har samisk som førstespråk (ved siden av trøndersk så klart). Broren min er verdens tøffeste, han bare kastet seg ut i det, og resultatet ble at jeg ikke klarer si nei til en sjokoladeforespørsel.

Hele familien fikk streng beskjed om å snakke samisk til guttungen. Og vi snakker, forsøker, blander litt språk, men kommunikasjon er det absolutt. Den første tiden var det enkelt, det var kose- og bæsjeprat. Men da guttungen begynte å kommunisere tilbake ble jeg Tause Birgitte. Jeg skulle absolutt ikke snakke norsk med han, vi sang heller. På samisk og engelsk. Med tanke på at jeg har hatt samisk siden jeg gikk på barneskolen burde dette egentlig gått som en lek, men nei, det var rett og slett vanskelig. Bleie? Hva faen var bleie på samisk? Negler? Ja, jeg har grønne negler, men hva var nå negler på samisk igjen? Samtalen gikk tregt, så da sang jeg heller. Suga suga su på repeat.

Så plutselig en helg jeg var hjemme løsnet det bare. Plutselig dukket ordene jeg alltid måtte lete etter opp av seg selv, vi snakket om løver og stállu på samisk, sammen.

Et rent mirakel!