Kategoriarkiv: Sametinget

gjennombrudd, tror jeg

I dag, dere, i dag har jeg vært hos veilederen min. Jeg har gjort alt annet enn å se fram til det første møtet etter sommeren, men det gikk over all forventning (eventuelt hadde han lave forventninger til meg). Jeg har endelig snevret meg inn på hva jeg faktisk vil skrive om, helt konkret. Det er et ganske stort gap mellom å skulle forske på velgeradferd, og det å vite hvilke velgeren man skal fokusere er.

Det tok ganske lang tid for meg å se logikken i det hele, og se at dataen forteller meg noe. Men en kveld jeg satt og koste meg med SPSS var det plutselig der. Helt åpenlyst.

Velgerne deler seg i ulike grupper i forhold til om de stemmer på et bestemt parti basert på generell tillit til partier, enkelt saker eller personer på lista.

Der skal jeg begynne nå. Lese litt mer, tenke mer, trykke mer i SPSS. Jeg kaller det selv et gjennombrudd, dere kan kalle det dere vil.

Magasinet

Plutselig, da jeg var på utkikk etter et tidsskrift i magasinet på biblioteket, dukket det opp en skatt rett framfor meg. Plutselig satt jeg med møteprotokollen fra det første plenumsmøtet på Sametinget mellom hendene mine. Jeg har lett etter inspirasjon for å skrive videre på masteroppgaven min, og der var den plutselig, et 21 år gammelt dokument med min pappas navn på forsiden.

På golvet, i et kaldt magasin, satt jeg og bladde i gamle møteprotokoller.

Jeg skal tilbake i morgen.

(og legg merke til at jeg lett er på universitetet før klokken 10.00. og unnskyld for snusleppa, jeg skal slutte i morgen.)

Kamphaner og kampsamer – sytepaven fra nord?

Selv om jeg ble redigert ut av Aftenposten, så redigerer jeg meg selv inn her!

Denne våren ble det gjort et historisk, lite vedtak i den lille kommunen hvor jeg har vokst opp, på grensen mellom Nordland og Troms. Nyheten var kanskje ikke verdt en fet overskrift i Aftenposten, ikke en gang landsdelsavisen Nordlys løftet på øyebrynet da vedtaket ble gjort. Men for mange i bygda mi var dette det nærmeste vi hadde kommet en sensasjonsnyhet på lenge. Et enstemmig kommunestyre var positiv til samisk skilting i kommunen min.

Spol tilbake til år 2000. I en liten bygd i Skånland kommune skaper debatten om samisk skilting splid i bygda, den skaper dårlig stemning i familieselskap, og på den lokale pøbben kommer den ampre stemningen til tider frem ved hjelp av bare never. En underskriftskampanje mot samisk skilting går gjennom kommunen, dette skjer samtidig som hele regionen ved flere anledninger blir dekorert med hjemmesnekrede samiske skilt.

Tilbake i 2010, mer enn 30 år siden foreldregenerasjonen min begynte å kjempe for å bli anerkjent som samer, ønsker kommunen min å fremstå som en samisk kommune. Ingen flere søndagstaler og store ord om kulturelt mangfold og samisk stolthet, nå skjer det faktisk noe.

På den lange veien mot å faktisk realisere samiske skilt, samiskundervisning eller samiske festivaler i hele Norge, har de som har jobbet for at det skal skje, ofte blitt oppfattet som negative, lite innovative og som sytepaver. Dette er min hyllest til dere, dette er en hyllest til alle sytepavene i nord! Uten dere hadde det samiske samfunnet stått på stedet hvil. Hvor hadde vi vært i dag om ingen turde si i fra?

Det er nemlig dere, de små fotsoldatene i Sápmi, som er med på å skape det samiske samfunnet jeg hører hjemme i. Dere som har mot nok til å tale norske politikere og samiske røster midt i mot, dere som våger å si i fra når systemet ikke fungerer. Det er ingen enkel oppgave å skulle stikke halsen fram, men hvis ingen av dere hadde våget å gjøre nettopp det, hadde vi ennå famlet rundt i ei postkolnial tåke. Dere har bevist at man ikke lenger kan farge Sápmi utelukkende i rødt, hvitt og blått

Paradokset ligger i bildet som skapes av det samiske samfunnet og våre fotsoldater. I nord blir vi sett på som kravstore og sytete, mens vi i sør nærmest er mer eksotisk enn beduiner i Sahara. Sannheten er en helt annen, du er velkommen hjem til meg når som helst for en annen opplevelse.

Noereh! tar snart over verden!

…men først skal vi hilse litt på Evo Morales.

Da Bolivias president Evo Morales var på statsbesøk i Norge nå, så tok han seg liksågodt turen til Karasjok. Og der fikk han hilse på Noereh!

(Foto: Ann Marita Eriksen/NRK)

Og hva vil Saia og Noereh! snakke med Evo Morales om?

– Det er viktig at også urfolksungdom møtes, og ikke bare presidentene. Hvis ikke vi unge står sammen, så er jeg redd for at urfolk ikke har noe fremtid.

Og så lett kan samarbeid startes. Neste mandag skal jeg spurte innom kontoret til SAIH i Oslo for å snakke om et prosjekt de har på gang, og som de vil ha Noereh! med på.

Hva skal presidenten gjøre?

Det virker som det nesten har gått en liten sjokkbølge gjennom norsk side av Sápmi i det siste. Rett før 17. mai skjedde noe som det virke som få hadde ventet seg. Hold deg fast, Sametingspresident Egil Olli uttalte til NRK Sámi Radio at han er skuffet over den rødgrønne regjeringen. Han går så langt at han sier: «… jeg stiller nå spørsmålet om mitt parti, Ap, er det rette partiet til å styre landet når det gjelder dagens samepolitikk.»

Etter valget i 2005, og ikke minst etter Aps valgseier på Sametinget i 2009, var det ingen tvil om at det var store forventninger til hva Sametinget og Regjeringen nå skulle klare sammen. Same-Ap signaliserte at nå skulle det bli orden på sakene, partikamerater står nemlig sammen!

Dette viste seg å bli langt unna sannheten, og listen over skuffelser begynner å bli lang. Det er klart det kan være surt å svelge for same-Ap. Mens noen hyller Egil Olli rundt kaffebordet eller på Facebook, så er det ikke alle som er like fornøyd med uttalelsen. Skjalg Jensen, som også sitter på Sametinget for Ap, mener presidenten rett og slett har vært uhøflig, og må pent be om unnskyldning til statsministeren.

Jeg synes personlig det er ironisk at man «hisser seg sånn opp» på grunn av at Sametingspresidenten har sagt regjeringen midt imot. Er det ikke presis det presidenten skal gjøre? Nettopp si i fra når systemet ikke fungerer? Det er synd å si det, men Sametinget må passe på at Regjeringen oppfører seg pent, og gjør dem ikke det må man reagere.

Det er isåfall slik jeg vil at min president og mitt Sameting skal være, så takk Egil Olli – takk for at du endelig sa i fra.

Noen ganger..

…noen ganger blir man litt trist. Kanskje er det uten grunn, men man kan uansett bli litt engasjert og skuffet (?). I dag leste jeg Pål Hivand sin blogg hvor han beskriver NSRs bloggere som har forsvunnet etter valgkampen.

For det første, så vidt jeg vet så er Aili Keskitalo ute med sykemelding, og det synes jeg personlig er en MEGET god grunn til å ikke blogge. Jeg vet ikke med dere, men noen ganger må man bare fokusere på det som er viktigere enn sosiale medier, nemlig livet sitt.

Som dere kanskje ser, så er jeg også nevnt i bloggen, men jeg føler kanskje ikke at det treffer helt riktig på min situasjon. Ironisk nok så begynte jeg å blogge ganske så regelmessig etter at jeg var ferdig med Sametinget, og helt ærlig, så er jeg ikke en del av NSR-sametingsgruppe lenger. I dag fokuserer jeg heller på Noereh! og min egen masteroppgave på bloggen, samtidig som jeg forsøker å følge med på hva som skjer på Sametinget.

Dette var dagens sukk fra meg.

En statsvitenskapelig våt drøm

(Nå tar det av i kåken! Hold dere fast, her kommer nemlig dagens shopping!)

I dag har jeg gjort et skikkelig kupp! Enhver same som studerer statsvitenskap eller rettigheter burde ha et eksemplar, og jeg har lenge siklet etter pappas eksemplar på som står på datarommet hjemme. I dag, da AK og jeg besøkte Tromsøs fineste bokhandel, Septentria Antikvariat, fant jeg endelig mitt eget eksemplar av NOU 1984:18 Om samenes rettsstilling. Det beste er kanskje at den har kommentarer og merknader i margen! Hva tenkte personen da hun/han fikk eksemplaret helt ferskt i hendene sine?

Jeg fant også en annen fin bok, nemlig «Samisk mot – norsk hovmod». Med andre ord mye spennende lesning fremover!

Folkemøte om Skånland vgs

For de av dere som skulle befinne seg i ETS-regionen, så er det folkemøte om videreføringen av Skånland videregående skole idag på Evenesmark grendehus klokken 17.30! Så da er det bare å møte opp, folkens!

Skånland vgs som samisk vgs

Selv om Troms fylkeskommune vedtok å legge ned Skånland videregående skole i desember 2009, er ikke kampen over ennå. Det blir jobbet på flere plan for å opprettholde et videregående skoletilbud i Evenes, Skånland og Tjeldsund (ETS), og et av forslagene fra lokalt hold er at Skånland vgs skal bli overført som en statlig samisk videregående skole.

Sametinget bekrefter at det på lengre sikt kan vurderes om Skånland vgs skal bli en statlig samisk skole, men at denne prosessen må vurderes opp mot utredningen angående eierforholdet til de to eksisterende samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino.

Den nylig opprettet samiske ungdomsforeningen i ETS, Stuornjárgga Nuorak, ønsker ikke at Sametinget skal vente noe særlig lenger. I en pressmelding forteller de at de er redd for at utsiktene for skolen hvis man utsetter prosessen for å gjøre Skånland vgs til en statlig samisk skole til etter utredningen av tilknytningsforholdet til de allerede eksisterende samiske skolene. Ikke nok med det, de utfordrer Sametinget til å ta opp saken så snart som mulig. De vil at Skånland vgs skal bli en statlig samisk skole.

Jeg kunne ikke være mer enig, og jeg synes det er en perfekt mulighet for Sametinget til å også ta med Skånland vgs i denne prosessen allerede nå. På den måten kan man sikre at skolen overlever, og at de samiske elevene og alle andre ungdommer i regionen har et stabilt og godt skoletilbud. Situasjonen idag skaper ekstremt mye usikkerhet for elevene, og det er ødeleggende for utvikling av samisk språk og kultur i regionen.

Foto: Per Henrik Muotka

Leder i Stuornjárgga Nuorak, Aili Thomassen

Inkonsekvent klimapolitikk av Sametinget

Og mens jeg forsøker på å ikke holde meg oppdatert på hva som skjer i samfunnet, kom jeg over denne saken. Sametinget blir kritisert for at de ikke har en egen klimaplan, og godt er det! Denne saken fremmet faktisk Tor Mikaelsen og undertegnede i forrige periode på Sametinget, og saken er for lengst overmoden.

Sametinget MÅ få en egen klimaplan, enkelt og greit. Å skulle holde på og fraskrive seg ansvar på den måten som rådsmedlem Vibeke Larsen gjør i nyhetssaken, er rett og slett uansvarlig og bakstrebersk. Det holder ikke at man utøver press på Regjering og Storting, man må rydde opp i egen bakgård også.

Klarer ikke Sametingsrådet se den store sammenhengen? Sametinget snakker stadig vekk om at det er vi urfolk  som er de som rammes hardest av klimakrisen, men så gidder ikke Sametinget gjøre konkrete kutt hos seg selv? Det er verken særlig ideologisk eller konsekvent.