Kategoriarkiv: Samepolitikk

En samisk trussel?

På en skala fra 1 til 10, hvor stor trussel er samisk skilting for det norske samfunnet?

Begynner vi ikke bli litt lei av å hisse oss opp over samisk skilting nå? Begynner vi ikke snart bli trette av de evige diskusjonene om samene egentlig er et urfolk?

Personlig begynner jeg å bli drittlei av alle folkene som er redd for samisk skilting. Argumenter om at det vil skape forvirring for tilreisende, økte kostnader og påført samiskhet for den norske befolkningen har jeg for lenge siden fått langt opp i halsen.

Jeg er rett og slett drittlei, og gruer meg hver dag til å åpne nettavisene for å nok en dag få rasistiske oppgulp opp på nettleseren min.

Hva er folk redde for? Hva er så farlig med samiske skilt?

La oss oppklare to av de største misforståelsene:

  1. Samisk skilting tar IKKE penger fra eldreomsorgen.
  2. Områder som får samisk skilting er faktisk samiske områder, hadde de ikke vært samiske bosettingsområder hadde de ikke hatt samisk navn.

 

Bådåddjo if you like it or not

Dagen etter jeg har vært på Banden på p3 og fortalt at jeg i bunn og grunn ikke føler all den konfrontasjonen mellom samer og nordmenn tett på kroppen, popper altså denne saken om Bådåddjo/Bodø opp.

Redaktøren i Avisa Nordland er sjokkert, han slår rett og slett alarm om rasisme og fordommer mot samer. Debattspalten til nyhetssaken om samisk skilting i Båddådjo/Bodø er overfylt med direkte rasistiske utsagn om samer.

Er vi sjokkert?

Nei, vi er ikke det. Jeg har i det minste blitt så avstumpet at jeg ikke forventer noe annet. Det er sånn det blir når det kommer opp samiske skilt, og etter en stund roer det seg ned. Håper jeg…

Hvorfor er det så vanskelig å akseptere samisk skilting?

Same procedure as last year, Saniola Bjerk?

Så er vi tilbake hvor vi var på samme tid for presis ett år siden. Fjellfinnhua, fjellfinnhua, fjellfinnhua.

Etter at NRK 2 viste den omstridte/overdiskuterte (velg selv) dokumentaren i beste sendetid i går med påfølgende «debatt», har det ikke handlet om annet i Facebook-feeden min. Jeg så filmen under TIFF i fjor, og klarte rett og slett ikke se den igjen. Den påfølgende debatten var mer enn nok for meg.

NRK 2 hadde sirlig plassert «fjellfinnhua» i midten av deltakerne, som en annen fallos sto den der og frisket virkelig opp i studio. Man hadde fått sammen et panel av samfunnsengasjerte Finnmarkinger, som programlederer til og med var så vennlig å rangere på en sameskala for oss, med selveste Ole Henrik Magga på topp.

Jeg vet ikke helt hva jeg egentlig syntes om «debatten», den bar blant annet preg av lavt kunnskapsnivå hos programlederen (konkretisert ved den nevnte rangeringen). Til tider fikk jeg fysisk ondt i magen og måtte gjemme meg bak puta. Jeg har likevel følelsen av at debatten har utviklet seg en smule siden samme tid i fjor, men jeg er ikke så sikker på at jeg kan sette fingeren på hva denne utviklingen egentlig er.

Dagens beste kommentar på Facebook:

«Fjellfinnhua: Terningkast 6. Dokumentar om manglende skolegang og folkeopplysning og de fordommer som dette skaper.»


(jeg må innrømme at jeg var meget fristet til å legge ut et bilde av meg selv (eventuelt ei måsa), med «fjellfinnhua» på. Men jeg kom fram til at jeg måtte spare dere for smerten det ville medføre)

Penger eller politikk?

Så er det påan igjen. Sametingspolitikerne er ikke så flinke som vi skulle ønske til å føre regnskap som man kanskje skulle ha forventet av dem. Da jeg satt på Sametinget forrige periode var det samme leksa. De som ikke hadde egen regnskapsfører snublet i regnskapsføringen, og så var det påan med medieoppslag og munnhuggeri.

Det er fint med penger, men et rent helvete når det skal rapporteres inn.

Jeg lar meg egentlig ikke hisse opp over deres manglende økonomiske kompetanse. Jeg lar meg heller hisse opp på grunn av manglende debatt.

Interne rutiner er kjedelig, gi meg heller noe mer politikk. Hvilke mål har listene på Sametinget for 2011? Hva kommer til å bli de viktigste sakene? Jeg vil ikke være den som alltid maser om at ting ikke er bra nok, eller at man må våge å si mer.

Men jeg skulle oppriktig ønske at vi kunne bevege oss fremover.

Sveppar te Oslo

Så var man plutselig i Oslo for et lite døgn. I morgen skal Noereh! på miniseminar om samisk ungdomsinformasjon på nett. Det er Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD), Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og Sametinget som har invitert samiske ungdomsinitiativ til felles møte.

Bakteppet er at infonuorra.no ble vedtatt nedlagt for en stund siden, og der hadde blant annet Noereh! nettsiden sin. Så nå står vi for tiden uten en nettside som fungerer. Forhåpentligvis kan vi komme frem til noen gode ideer for hvordan dette kan løses, men det viktigste er vel at departementene og Sametinget blir enig om hvordan en slik side egentlig skal finansieres.

…har visse mongolide træk

(fra atlas fra 70-tallet)

Min Samisk Smerte

Kan du føle den samiske smerten? Jeg føler på den samiske smerten ganske ofte.

Nå snakker jeg ikke om den smerten som er kommet frem i kjølvannet av det noe lite gjennomtenkte uttalelsen til Aud Martinsen fra FrP, men heller den samiske smerten min vennegjeng ofte refererer til. Jeg har mine mistanker om at det er en noe annen smerte enn den Geir-Tommy Pedersen snakker om…

For å forstå den samiske smerten, må man først forstå mantraet i den samiske smerten:

Det er til enhver tid viktig å støtte opp om det samiske

Jeg er litt usikker om det egentlig er lov å snakke om denne typen samiske smerte (eller unngå å bli misforstått), men la oss gjøre et forsøk. La oss lage en liste!

  • å måtte kjøpe dårlige, samiske CDer for å støtte
  • å måtte ta på seg kofta, når man egentlig ikke gidder, for å vise at også det samiske er tilstede
  • å til enhver tid være det samiske alibiet
  • å skulle snakke om samisk identitet i det uendelige
  • å smerte seg gjennom utallige samiske konserter, teater, utstillinger o.l for å støtte
  • å arrangere samisk festival kan til tider være meget smerte
  • (og ikke minst) å skulle blogge om samiske saker kan også være relativt smertefullt

Så er det noen som presser meg til å gjøre alt dette? Nei, men det er også noe av det viktigste med den samiske smerten. Man vet at man gjør alt dette helt frivillig, selv om det vil påføre deg psykisk smerte.

Essensen av den samiske smerte er i bunn og grunn selve begrepet. Forstå det den som kan.

Lykkelig barndom eller vepsebol av psykiske lidelser?

Kan barn bli tvunget til å være samisk?

Å vokse opp er ikke alltid enkelt, særlig hvis du som i følge FrP blir presset til å være samisk av dine foreldre. Da jeg leste det noe merkelige medieutspillet til sametingsrepresentant Aud Martinsen, måtte jeg straks ta en liten evaluering av min egen barndom. Ble jeg presset av mamma og pappa til å være same?

Er det i det hele tatt mulig å bli presset til å være samisk, som barn?

Klart det var tungt noen ganger, å skulle være den eneste som hadde samisk i klassen og som gikk glipp av gym, geografi og klassenstime. Men tok jeg skade av det?

Klart jeg spurte mamma og pappa om jeg kanskje kunne slutte med samiskundervisning, men jeg valgte likevel selv å fortsette å ha samisk på skolen. Med rett oppmuntring og støtte hjemmefra var det ikke så vanskelig likevel, jeg vil heller si at jeg vokste på det, ble tøffere og sterkere.

Ble jeg av den grunn presset til å være same? Fordi det ikke var enkelt? Skal man velge bort sin egen bakgrunn og kultur fordi det er vanskelig?

Er det ikke presis det som er den sure ettersmaken vi ennå ser av fornorskningen? At barn i dag opplever det som vanskelig å ha samisk på skolen?

Ser ikke Aud Martinsen sammenhengen mellom de vanskelighetene samiske barn og foreldre møter i det norske skolesystemet, og den evinnelige historien om fornorskning som ikke er til å komme unna?

Det er ikke snakk om at barn blir presset til å være samisk av sine foreldre, det er snakk om at barn blir presset til å være mer norske på grunn av dårlige holdninger.

Lykkelig barndom eller vepsebol av psykiske lidelser?

misuse = abuse

Mandag var Mattias sin dag, da disputerte han nemlig med avhandlingen «The Saami Traditional Dress & Beauty Pageants: Indigenous Peoples’ Rights of Ownership and Selfdetermination over Their Cultures». Med fare for å ikke høres så veldig akademisk ut, så er dette pretty heavy shit!

Jeg blir ikke så lett rørt, men under disputasmiddagene ble jeg litt blank på øynene. Selv om vi er et relativt høyt utdannet folk (sett i urfolkssammenheng), har vi ikke så mange doktorer. Og når noen forsker på i hvilken grad har vi retten til å selv bestemme over vår intellektuelle og kulturelle arv, foreksempel kofta eller joiken, er det som musikk i ørene mine.

Hvem blir IKKE entusiastisk av en hel dag kun med urfolksrettigheter?

(dette er mitt snikbilde av James Anaya og Mattias)

Politisk krise?

Så er visstnok den politiske krisen på Sametinget avblåst for denne gangen. Enkvinneslisten, Samer bosatt i sør, fortsetter samarbeidet med Arbeiderpartiet. Jeg må ærlig innrømme at etter jeg gikk ut av Sametinget greier jeg ikke følge med på hva som skjer i Sametinget til enhver tid, dette på tross av at jeg nok er over gjennomsnittet interessert.

Så hva skjedde? Her er min enkle tolkning:

  1. Sametingsrådet v/Ap vil fjerne Tilskuddstyret
  2. Samer bosatt i sør blir sinte fordi de mister et lederverv
  3. Sametingsrådet v/Ap jobber hardt for å redde flertallet
  4. Samer bosatt i sør får nytt lederverv
  5. Samer bosatt i sør blir fornøyde
  6. Flertallet reddet! Hurra!

Jeg vet ikke helt, men jeg blir litt trist av at samepolitikk skal handle om politiske posisjoner. Her er det ikke snakk om uenighet i viktige politiske saker, men slik jeg forstår det, verv og penger. Det blir nesten litt latterlig. Nei, det blir aller mest trist.