Category Archives: Personlig Susanne

2013

susanneamalie

Reklamer

Ugress

Vår nye hobby er å plukke ugress! Ugress blir til mat – god mat!

Selv om jeg forsøker leve opp til idealet om å spise mest mulig miljøvennlig og spise lokal mat, så var jeg litt lunken da Marius dro meg med ut for å plukke ugress. Etter flere middager med bregner, geitrams og skvallerkål, så er jeg ganske hekta. Så hekta at jeg ber kollegaer om gi meg skvallerkålen de finner når de luker ugress i hagene sine.

Siden jeg allerede har prøvd ut litt, så tenkte jeg kanskje dere også kunne gjøre det? Jeg blir en matblogg, og gir dere de plantene vi har plukket mest av.

Ukjent plante som smaker som bladpersille. Siden vi ikke vet hvilken plante det egentlig er, så brukes den i små doser som krydder.

.

GEITRAMS

Du vet den fine, høye, rosa blomsten som fyller enga i juli? Den kan altså spises nå, før den springer ut. Du finner den nesten over alt, og den skulle smake som asparges. Det gjorde den ikke. Vi har forsøkt å gratinere den i ovnen med parmesan, koke den og smørdampe den. Ingen av gangen smakte den særlig tiltalende. Så jeg vil egentlig tro den passer best som fyll i gryter eller supper. Den største skuffelsen av alle plantene vi har plukket.

SKVALLERKÅL

Å, fantastiske plante! Vi har brukt den som spinat, surret den i panna sammen med løk, hvitløk og smør. Det smaker fantastisk godt! Det har vært litt vanskelig å finne den, siden vi ikke har hage (som ikke er rett ved siden av en hovedvei). Skvallerkål er kjent som en hageeiers verste fiende, og man finner den ofte i store mengder. Spis dem!

BREGNER

Du kan visstnok bruke bregner hele året, for du plukker bare toppen. Nå om våren ser toppen ut som en liten spiral, som bare venter på å springe ut. Du spiser bare denne delen. Bregner smaker egentlig ikke så mye, så vi har forvellet dem, og blandet dem med annen mat. I går hadde vi litt bregnerester sammen med reinskav. Fin fyllmat!

Ferdigkokte bregne

SYRAGRESS

Syragress var noe jeg stappet i meg hver dag da jeg var liten, og det er fortsatt like godt. Syragress (eller engsyre) er fin i salat, men man kan også lage «grøt» på det. Ha litt kremfløte ved siden, og du har dessert.

SKJØRBUKSURT

Denne finner du i fjæra, massevis. Den er ganske saftig, og smaker litt salt. Den kan brukes i salat, men jeg laget pesto av den i dag. Sykt godt!

<legg inn selvvalgt musikk, gjerne av typen Haisommer>

Invitasjonene er sendt ut. Invitasjonen finnes på et fysisk papir, lagt i konvolutt og sent avgårde med posten.

<spill Haisommer en gang til>

Nå er det ikke bare en plan vi har, nå er folk faktisk invitert. Det har lenge vært en ting vi har hatt sammen, bare vi to (og familiene våre), men nå er det satt i gang. Nå er det reelt. Vi skal faktisk gifte oss. Vi skal si ja til å leve sammen, få skattemessige fordeler og felles etternavn.

Det er ganske mye å ta innover seg, og jeg tror ikke det gikk opp for meg før vi puttet invitasjonene i postkassen. Magesug av en annen verden. Forelska som faen.

Fy faen! Vi skal gifte oss!

Containerjakt

Dette er et innlegg om å lete etter mat i søpla til andre. Det avsluttes med at jeg blir tatt på fersken.

Jeg har ofte måtte forsvare matveien min, veggis i Sápmi liksom, hvorfor? Mitt argument har vært miljø hele tiden, jeg vil ikke bidra til økt kjøttproduksjon. Jeg har hatt perioder som veganer, og nå altså en periode hvor jeg spiser lokalt kjøtt og fisk i små mengder. Men så fikk jeg altså ett spørsmål fra mannen i mitt liv, som også lever semiveggislivet på grunn av meg:

«Hva om vi fant fult brukende, vakumpakket biff fra Gilde i en butikkcontainer. Ville du spist det da? Da ville det være positivt for miljøet om vi spiste den biffen!»

Hva svarer man på slikt? Nja? Han tar jo ikke feil.

Jeg har lenge tenkt på å prøve det sagnomsuste «dumpster diving»-opplegget, men har liksom aldri kommet lengre enn å speide etter mulige butikkcontainere. Men plutselig befant jeg meg altså bak en butikk i Tromsø, på høylys kveld, og fant et mulig mål.

Mens jeg leter gjennom containeren etter – jeg vet ikke helt – mat? Ting som kan brukes? Søppel? Så kjenner jeg litt på at jeg ikke helt har brutt min barriere for hva en container egentlig inneholder. I hodet mitt inneholder det søppel, ikke ting som skal taes med hjem. Søppelpose på søppelpose. Finner ingen mat. Finner mye emballasje, finner mye som egentlig burde vært kildesortert, men ikke mat.

Roser derimot, det drar jeg med meg hjem fra containerjakten min. Fine roser, kastet i søpla på grunn av noen slitne skudd. Så blir jeg avbrutt av at to ansatte i butikken kommer ut for å ta seg en røyk, jeg kaster meg på sykkelen og flykter åstedet.

Aller mest var jeg litt glad for at jeg ikke fant noen påleggspakker fra Gilde, så slapp jeg å ta stilling til spørsmålet. Rosene holder seg fortsatt, og jeg er i grunn ganske fornøyd!

koftelørdag

Litt sporadisk kjører jeg koftelørdag i Tromsø. Koftelørdag består ikke av mye mer enn å ta på seg kofta og gjøre det man vanligvis gjør på en lørdag i byen. Altså handle det jeg skal handle, drikke kaffe og lese avisa på kafé. Enkelt og greit.

Man kan vel si at når man tar på seg kofta og går ut i byen, så vises du litt bedre enn om du hadde kjørt vanlig hipsterstil – selv om du kjører hipsterstil med kofta på. Så jeg føler for å oppsummere koftelørdag litt her.

  • Busstoppet 1: «Så FIN du e!» fra tilfeldig passerende ung dame – bra start!
  • Busstoppet 2: Livhistorien til en litt sliten mann fra Lyngen. Hyggelig samtale jeg ikke hadde fått uten kofta på. 
  • På gata 1: Gammel dame blir litt forfjamset da jeg hjelper henne over brøytekant. Usikker om det var kofta eller hjelpsomheten som gjorde utslaget.
  • På gata 2: En gjeng 13 år gamle gutter joiker etter meg. Hvor lærer de egentlig det fra?
  • I butikken 1: «Åij! Skjer det nokka spesielt sia du har pynta dæ?» «Ehhe, nei?» «Åija.»
  • I butikken 2: Måpende barn mister klubba si på gulvet. Har antakeligvis aldri sett en same før.

Flere burde ta kofta på seg på en vanlig dag. Det er en skikkelig ice breaker og man får mange artige samtaler ut av det. Man får også noen sleivspark. Her representert via twitter:

* Koftelørdag kom da jeg ble lei av avisinnlegg og nettdebatter som hevdet det ikke fantes samer i Tromsø, og særlig i kjølvannet debatten om Tromsø kommune skulle inn i samisk forvaltningsområde.

 

 

?påskeferie?

Påske. Påske. Påske. Påske. Påske. Påske. Påske. Påske. Påske. Påske. Påske. Påske.

Påsken har egentlig mest bestått av å kjøre mellom familier og spise mat. Jeg føler meg nesten som et skilsmissebarn som kjører mellom min egen familie og kjæresten sin familie. Alle skal besøkes, og det holder ikke med en halv time. Det er fint, men som regel er jeg mer sliten etter ferien enn før.

La meg oppsummere kjøreruten: Tromsø – Skånland – Harstad – Skånland – Harstad – Skånland – Tjeldøya – Bjarkøya – Skånland

Hver gang jeg er hjemme innser jeg bare hvor godt det skal bli å endelig få lov til å flytte hjem. Nærmere alle jeg kjører mellom nå. Jeg teller ned dagene til vi kan flytte hjem.

Her ser dere resultatet av vårt kunstneriske prosjekt denne påsken. Av en eller annen grunn blir produktet til han på snart 4 alltid penere enn mitt.

<3 ønskeliste <3

Egentlig hadde jeg tenkt å skrive et slikt lite materialistisk og mest mulig miljøvennlig innlegg om hva jeg ønsker meg til jul. Legge ved fine bilder, og en beskrivelse om hvorfor jeg synes dette kunne være en bra gave. Men det er søndag. Så her er lista:

penger  til bryllup

sprit til bryllup

vin til bryllup

(egentlig ønsker jeg meg ikke dette, men siden vi uansett må gifte oss i sommer, så letter det litt på kredittkortene våre)

Selvpining en fredagskveld

Litt selvpining gjør god underholdning en fredagskveld. Metoden jeg har valgt å bruke denne gangen er å lese kommentarfeltet under diverse nyhetssaker om samer. Dette er noe jeg forsøker å unngå i hverdagen, da det er, som allerede nevnt, selvpining.

Men i kveld var liksom kvelden for slike sysler, og jeg har nå skumlest meg gjennom samevitser, «sperr dem inne på Finnmarksvidda», kreve-kreve-kreve og noen fåtall forsvarstaler på våre vegner. Nyhetssaken som var opphavet til min selvpiningseanse var «Hvitvasket historieundervisning» av Hadi Lile.

Det er alltid like underholdene når jeg kommer over en lengre kommentar som redegjør for vårt genetiske opphav, med konklusjonen om at samer ikke er urfolk – og la oss for all del ikke glemme – legg ned Sametinget! Høydepunktet for enhver slik kosestund, er når samer blir sammenlignet med innvandrere. Da blir det koselig i heimen!

Kommentaren jeg falt for i dag var skrevet av «ulfulf», en fornuftig herremann som dessverre ikke vet at det også bor samer i Loppa. Ytringene passer meget godt inn i dagens tidsånd, og jeg er sikker på at vi alle innerst inne takker den norske stat for deres harde vilje til å fornorske oss, det samiske folk.

Kanskje jeg topper kvelden med å se hele Brennpunkt om Stjerneøya.

Ramavuolle

Jeg er hjemme! Hjemme hos mamma og pappa. Bror er også her, så nå er kjernefamilien samlet («uten andre forstyrrende elementer», les: kjærester, slik pappa formulerte det).

På veggen i stua henger fenalårene (4 i antall), pinnekjøttet henger på vaskerommet, og ellers lagres og saltes kjøtt på ulike plasser i huset. Det skal ikke være noe butikkjøpt julemat her i huset, nei. Det er jo veldig fint for en veggis å komme hjem til et kjøttfult hus, men heldigvis gir den gode lukta av kjøttmaten meg julestemning.

Ellers kan jeg rapportere at jeg har snakket samisk med den store språkguruen i vårt område, Magne Einejord. Riktignok bare kaffeprat, men dog prat!

Slik så det ut på verandaen vår da vi laget kjøttrull i fjor.

Forlovelse betegner et gensidigt løfte om at indgå ægteskab.

Jeg må kanskje innrømme en ting for dere. Jeg skal gifte meg. Neste sommer. Dato er satt, invitasjonslista er nesten ferdig – og ellers er alt på halv åtte.

Men hva gjør vel det når vi skal invitere til en storslagen fest på Bjarkøya for det som regnes som et lite samisk bryllup/stort norsk bryllup?

Dette innlegget er kanskje mer en advarsel enn en innrømmelse. Det kan nok hende det blir litt bryllupsnakk på bloggen i tiden fremover, men jeg lover å ikke spørre dere om råd når det gjelder valg av servietter (tror jeg).

(selvutløser på en rasteplass på Senja)