Ugress

Vår nye hobby er å plukke ugress! Ugress blir til mat – god mat!

Selv om jeg forsøker leve opp til idealet om å spise mest mulig miljøvennlig og spise lokal mat, så var jeg litt lunken da Marius dro meg med ut for å plukke ugress. Etter flere middager med bregner, geitrams og skvallerkål, så er jeg ganske hekta. Så hekta at jeg ber kollegaer om gi meg skvallerkålen de finner når de luker ugress i hagene sine.

Siden jeg allerede har prøvd ut litt, så tenkte jeg kanskje dere også kunne gjøre det? Jeg blir en matblogg, og gir dere de plantene vi har plukket mest av.

Ukjent plante som smaker som bladpersille. Siden vi ikke vet hvilken plante det egentlig er, så brukes den i små doser som krydder.

.

GEITRAMS

Du vet den fine, høye, rosa blomsten som fyller enga i juli? Den kan altså spises nå, før den springer ut. Du finner den nesten over alt, og den skulle smake som asparges. Det gjorde den ikke. Vi har forsøkt å gratinere den i ovnen med parmesan, koke den og smørdampe den. Ingen av gangen smakte den særlig tiltalende. Så jeg vil egentlig tro den passer best som fyll i gryter eller supper. Den største skuffelsen av alle plantene vi har plukket.

SKVALLERKÅL

Å, fantastiske plante! Vi har brukt den som spinat, surret den i panna sammen med løk, hvitløk og smør. Det smaker fantastisk godt! Det har vært litt vanskelig å finne den, siden vi ikke har hage (som ikke er rett ved siden av en hovedvei). Skvallerkål er kjent som en hageeiers verste fiende, og man finner den ofte i store mengder. Spis dem!

BREGNER

Du kan visstnok bruke bregner hele året, for du plukker bare toppen. Nå om våren ser toppen ut som en liten spiral, som bare venter på å springe ut. Du spiser bare denne delen. Bregner smaker egentlig ikke så mye, så vi har forvellet dem, og blandet dem med annen mat. I går hadde vi litt bregnerester sammen med reinskav. Fin fyllmat!

Ferdigkokte bregne

SYRAGRESS

Syragress var noe jeg stappet i meg hver dag da jeg var liten, og det er fortsatt like godt. Syragress (eller engsyre) er fin i salat, men man kan også lage «grøt» på det. Ha litt kremfløte ved siden, og du har dessert.

SKJØRBUKSURT

Denne finner du i fjæra, massevis. Den er ganske saftig, og smaker litt salt. Den kan brukes i salat, men jeg laget pesto av den i dag. Sykt godt!

Reklame

Containerjakt

Dette er et innlegg om å lete etter mat i søpla til andre. Det avsluttes med at jeg blir tatt på fersken.

Jeg har ofte måtte forsvare matveien min, veggis i Sápmi liksom, hvorfor? Mitt argument har vært miljø hele tiden, jeg vil ikke bidra til økt kjøttproduksjon. Jeg har hatt perioder som veganer, og nå altså en periode hvor jeg spiser lokalt kjøtt og fisk i små mengder. Men så fikk jeg altså ett spørsmål fra mannen i mitt liv, som også lever semiveggislivet på grunn av meg:

«Hva om vi fant fult brukende, vakumpakket biff fra Gilde i en butikkcontainer. Ville du spist det da? Da ville det være positivt for miljøet om vi spiste den biffen!»

Hva svarer man på slikt? Nja? Han tar jo ikke feil.

Jeg har lenge tenkt på å prøve det sagnomsuste «dumpster diving»-opplegget, men har liksom aldri kommet lengre enn å speide etter mulige butikkcontainere. Men plutselig befant jeg meg altså bak en butikk i Tromsø, på høylys kveld, og fant et mulig mål.

Mens jeg leter gjennom containeren etter – jeg vet ikke helt – mat? Ting som kan brukes? Søppel? Så kjenner jeg litt på at jeg ikke helt har brutt min barriere for hva en container egentlig inneholder. I hodet mitt inneholder det søppel, ikke ting som skal taes med hjem. Søppelpose på søppelpose. Finner ingen mat. Finner mye emballasje, finner mye som egentlig burde vært kildesortert, men ikke mat.

Roser derimot, det drar jeg med meg hjem fra containerjakten min. Fine roser, kastet i søpla på grunn av noen slitne skudd. Så blir jeg avbrutt av at to ansatte i butikken kommer ut for å ta seg en røyk, jeg kaster meg på sykkelen og flykter åstedet.

Aller mest var jeg litt glad for at jeg ikke fant noen påleggspakker fra Gilde, så slapp jeg å ta stilling til spørsmålet. Rosene holder seg fortsatt, og jeg er i grunn ganske fornøyd!

LoVeSe

Foto: Marius Langstrand

Ingen olje i nord. Ingen konsekvensutredning. Men hva betyr det egentlig? Kan vi feire nå? For en liten stund i det minste?

Jeg har besøk:

Jeg har besøk. Det er veldig fint. Matt har haiket hele veien fra København til Tromsø på bare noen få dager. Haiket. Hvordan han klarer det fatter jeg ikke, men det står virkelig respekt av det. Jeg har gitt et løfte til meg selv om at jeg skal begynne å haike mer, å haike hjem til Skånland burde være første steg.

I kveld har vi en plan om å ta en liten dumpster-diving-runde i Tromsø. Jeg har forsøkt å overtale flere til å bli med en stund nå, men det er liksom ingen som helt liker ideen om å hente mat fra søppelcontainere av en eller annen grunn. Butikkene kaster masse mat som er spisende, grønnsaker, brød og varer som holder på å gå ut på dato, bare fordi de må. Så hvorfor ikke spise det i stedet for å stimulere til økt produksjon ved å kjøpe det? Nok et steg mot en grønnere hverdag! (Nå må jeg bare slutte å kjøpe nye tekniske dingser hele tiden.)

Vi lager mat, drikker vin & Minttu, snakker om paven og diskuterer avokadosteinens mange bruksområder.

Lei regnværet i nord? Bli med Noereh! på sommercamp!

Hva med 9 dager med solbrun hud, massevis av energi og fokus på miljø, kultur og oss selv?

I samarbeid med JANUN i Tyskland arrangerer Noereh! sommercamp i Tyskland denne sommeren fra 6. til 15. august. Du burde melde deg på NÅ!

Tema: Urfolk, ungdom og miljø

Oppdrag: Utveksle informasjon, historier, ideer og erfaringer

Sammen urfolksungdom fra Grønland, Sverige og Sibir, og ikke minst annen ungdom fra Danmark og Tyskland skal vi bidra til å øke kunnskapen blant europeisk ungdom om hvordan klimaendringene påvirker våre liv og vår kultur.

Dette er ikke en ordinær sommercamp!

Opplegget er veldig laid back, så dette blir den perfekte ferien med innhold! Fokuset vil være på å lære mer om klima- og miljøspørsmål, ha det bra, oppleve kule ting og bli kjent med hverandre.

Kort og godt:

Når? 6.-15. august

Aldersgrense: 18-25 år

Pris: ca 600 kr

Hva får du?

• reisen
• overnatting
• mat og drikke
• oppleve området rundt Hannover
• massevis av nye venner og en sommer du sent kommer til å glemme
• så mye solkrem du klarer smøre på kroppen din
• 11 myggfrie dager

Sjekk ut www.infonuorra.no/noereh!

Ubudne gjester i Vindelkroken

Se for deg dette:

Uten at du vet det har noen som du ikke kjenner kommet inn i ditt hus, de har også betalt for å oppholde seg i huset ditt, på ditt kjøkken og ditt soverom, mens de undersøker hvilke verdisaker du har. Hvis de finner noe de liker kommer de til å ta det, og det helt uten at du har noe å si.

Ulovlig sier du? Ikke i våre marker, ikke i vår hage. Det er Sápmis versjon av Avatar, men det skjer ikke på en annen planet, det skjer hjemme i hagen din.

Et ekstremt eksempel (alle eksempel er vel kanskje like ekstreme), er det som skjer i Ammarnäs hvor jeg akkurat har vært på Sáminuorras årsmøte. Gruveselskapet Blackstone ventures har for 25 millioner kroner kjøpt rettighetene i et stort område for å lete etter mineraler, og det uten at de berørte samebyene har blitt konsultert.

De dukker bare opp på døren som ubudne gjester og tramper inn i Vindelkroken naturreservat.

De har allerede flydd inn lassevis med utstyr og begynt prøveborringen, hva skjer hvis de finner noe de liker? Finnes det ingen måte å stoppe gruvedriften på? Hvor skal reiene gå? Sammen med gravemaskiner og uran?

Opp, alle jordens bundne treller

Når man er vokst opp i marka er man ikke akkurat godt vant med 1. mai-feiring, og det var ikke før jeg flyttet til Tromsø at jeg faktisk fikk gleden av å gå i 1. mai-tog (dårlig oppdragelse, pappa!). Dagens feiring i Tromsø engasjerte oss nesten til tårer (vi var veldig enkle å engasjere i dag), takke være to gode appeller fra Palestinakomiteens ungdomsgruppe i Tromsø og leder i AUF, Martin Henriksen.

Vi gikk bak parolen til Folkeaksjonen, og la planer for hvordan Sápmi skal vise sin motstand til olje- og gassutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja. Alle angret vi på at vi var så lite ČSV at vi ikke hadde kofta på, men ellers hadde vi en fin dag.

I morgen tidlig drar jeg til Geneve. Burde nok begynne å pakke, men jeg vil heller bare høre på musikk og slumre.

Resultat: utsettelse

Jeg skulle egentlig skrive et langt innlegg om resultatet fra den siste uken her i Cali, Colombia – men det er strengt tatt ikke så mye å fortelle. Det er rett og slett ganske skuffende. At statene gang på gang ender opp med et mislykket møte er rett og slett deprimerende. Short & sweet er avgjørelsen som er tatt her rett og slett en utsettelse. Etter at møtet ble ganske hett fredag (og tildels i går), var det rett og slett ikke tid, eller skal man si rom, til å bli enig. Statene finner ikke felles grunn med hverandre.

Så nå skal forhandlingene fortsette i flere «mellom-møter» fram mot COP 10 i Japan, som i grunn ikke er så veldig demokratisk. Noen burde tipse FrP om pengebruken..! (litt ironi, og litt sant)

Med tanke på at FN-møtet i København var en stor fiasko, og det ser ganske dårlig ut for COP 10 i Japan, så er ikke dette noen god reklame for FN eller medlemsstatene. Jeg synes det rett og slett er ganske trist at statene ikke greier å enes på miljøspørsmål, det handler alt for mye om penger og hvem som egentlig har interesser i råkjøret på naturen – det hele skjer såklart på bekostning av urfolk verden over.

Noe som kanskje er litt paradoksalt er at denne utsettelsen kanskje kan fungere i en positiv retning for urfolk. Dette gir IIFB lengre tid på å fremme sine standpunkt og på å forsøke å påvirke statene.

Nå avsluttes møtet her snart, men jeg skal ikke reise hjem før på tirsdag. Kanskje jeg får jobbet litt mer med fregnene mine, for jeg har så og si bare vært under tak hele denne uken.

Fotodokumentar: Pausemorro

Break Down

Når det endelig skjer noe action, så har såklart jeg stumpet for flere timer siden!

Nå er det helt break down her borte. Asia/Pacific, Group of Latin America and Caribbean Countries og Afrika truer med å trekke seg helt fra forhandlingene hvis ikke EU (og det kommer kanskje ikke som et sjokk: de andre vestlige landene) skjerper seg.

Gårdagens møte trakk ut til halv tolv på kvelden, og da hadde jeg allerede vært totalt i koma i noen timer. Og ryktene skal ha det til at silkehanskene faktisk kom av, og at stemningen mellom statene ble ganske så anspent. EU, Australia, Canada og New Zealand er og blir de statene som er mest kritisk til urfolksrettigheter, og selv om Afrika ikke vil høre snakk om begrepet indigenous peoples, er det noen felles mål som gjør at de ikke er «så ille».

Så hva skjer nå? Si det, jeg er helt forvirret. Når møtet begynner nå klokken 10 får vi se hva som skjer, om forhandlingene brytes eller om man er villig til å forsøke en gang til.