Kategoriarkiv: Masterstudent

Back on track?

Noen ganger hoper ting seg litt opp, du har noen uleste e-poster, noen tekster som må skrives, klær som må vaskes. Noen ganger er egentlig nå. Noen ganger må man faktisk vaske rommet sitt i stede for å skrive. Noen ganger må man kle på seg finkjolen og vaske kåken. Det funker!

En statsvitenskapelig våt drøm

(Nå tar det av i kåken! Hold dere fast, her kommer nemlig dagens shopping!)

I dag har jeg gjort et skikkelig kupp! Enhver same som studerer statsvitenskap eller rettigheter burde ha et eksemplar, og jeg har lenge siklet etter pappas eksemplar på som står på datarommet hjemme. I dag, da AK og jeg besøkte Tromsøs fineste bokhandel, Septentria Antikvariat, fant jeg endelig mitt eget eksemplar av NOU 1984:18 Om samenes rettsstilling. Det beste er kanskje at den har kommentarer og merknader i margen! Hva tenkte personen da hun/han fikk eksemplaret helt ferskt i hendene sine?

Jeg fant også en annen fin bok, nemlig «Samisk mot – norsk hovmod». Med andre ord mye spennende lesning fremover!

Bortreist i en ønskeliste

Om, akk, 8 måneder skal jeg gjøre akkurat som alle andre norske studenter. Jeg skal bruke mine oppsparte studielånmidler på å bare reise. Jeg skal finne meg selv og leke Peter Pan i et halvt år på reisefot i Sør-Amerika.

Det er først nå i det siste («bare» 8 måneder før) at det faktisk har gått opp for meg at vi skal reise. Selv da vi ble enige i januar at dette skulle vi gjøre, eller da vi satt opp ønskelista vår i påsken, virket det så langt unna. Men nå («bare» 8 måneder før), er jeg nesten allerede reist i hodet mitt. Hvorfor? Jeg har ingen aning.

Den største utfordringen vår er å ikke ende opp som den gjennomsnittlige backpackeren i Sør-Amerika, de som kun henger med andre backpackere og som kommer hjem med en lang liste nye, europeiske venner på Facebook. Heldigvis har vi begge to venner og bekjente som vi planlegger utnytte litt, samtidig som vi også planlegger å bruke 3 uker eller mer på frivillig arbeid.

Her er ønskelista: Cuba, Jamaica, Panama, Colombia, Ecuador, Peru, Brasil, Bolivia, Chile og Argentina

Og siden både sødeste Ivalu og jeg har vært superlur og skattet for mye i 2009, så skal billettene bestilles med en gang våre herlige skattekroner ruller inn på kotoen vår.

(i det siste har jeg observert at det har vært alt for lite bilder av meg selv her, noe som ikke passer så veldig godt sammen med min hemmelige plan om å bli en moteblogg – enjoy!)

Jeg er faktisk så glad at jeg nesten spiser opp boka!

Masterhelvete

Jeg kan dessverre ikke skryte på meg at jeg har vært et dydsmønster av en god student i det siste. Siden før påske har ting rett og slett ikke funket med meg og min kjære masteroppgave – her snakker silent treatment på høgt nivå. Og det føles ganske rart. Mens flere av mine klassekamerater blir mer og mer desperat i blikket, og nærmer seg sammenbrudd bare ved tanken på at de nå har 25 dager igjen til innlevering, tar jeg det ganske rolig.

Men nå er det kanskje på tide å fikse på forholdet vårt (altså mellom matersoppgaven og meg)? Hvis jeg proklamerer det til hele verden er det lettere å få det til å skje, så på fredag skal jeg sende inn kapittel 1 for gjennomlesing. Neste mandag MÅ jeg fortsette å rense datafilen min,og om to uker skal jeg være ferdig med beskrivelsen av utvalget mitt.

Jeg er fult klar over at dette er totalt uinteressant for dere, men en plass må jeg ha det skriftlig. Jeg jobber best under press.

Her om dagen fikk jeg også den endelige bekreftelsen at det var på tide å ta seg sammen og sende inn det jævla kapitlet til veilederen min – jeg tok megselv i å gjemme meg for veilederen min da jeg nesten møtte på han på bussen.

Fremtidsplan: økologisk kollektiv

Hva skal du gjøre når du blir ferdig utdannet, Susanne?

Jada, det nærmer seg. I motsetning til min søteste klassekamerater i Masters in Indigenous Studies skal jeg ikke levere oppgaven min om 37 dager (jeg skjelver i buksene av å tenke på hvor jævlig de har det nå) – jeg skal derimot levere min om 222 dager, den 15. november. Dette burde med andre ord ikke gjøre meg videre nervøs, men jeg er altså det. Hva faen skal jeg gjøre med en masterutdannelse?

Jeg skal starte kollektiv i marka. Et skikkelig hippiekollektiv. Et kollektiv med felles ideologisk manifest og egen økologisk åker.

Hvorfor ikke kaste bort 6 år på universitetet med å starte et kollektiv? Hvorfor ikke? Jeg ser ingen grunn i det hele tatt.

Jeg må bare finne et hus, et hus hvor folk kan komme å bo hos meg for en liten stund eller for resten av livet sitt. Dette er drømmen min akkurat nå, jeg forsøker å gjemme meg fra arbeidslivet og forbrukersamfunnet. Så kan kunstnere, frikere, og hvem som helst andre komme å gjemme seg sammen med meg. Det blir helt fantastisk!

Se det for deg, et gammelt hus i marka med tilhørende åker, et hus fri for IKEA og bruk-og-kast. Istedet for å ha «kjøttfrimandag» skal vi ha kjøttmandag, den eneste dagen i uka det er akseptabelt å spise kjøtt. Jeg har innsett at fersk fisk antakeligvis må aksepteres hele uka, og at jeg kanskje må akseptere litt snikspising av kjøtt. Pappa har lovet at han skal deale litt sommerkoteletter når folk begynner å bli desperate.

Vil du komme å bo sammen med meg? Du, jeg og Peter Pan!

Sleepless Sunday

Jeg får ikke sove på søndager. Jeg vil sove på søndager. Men det nytter altså ikke. Og hva gjør man når man har en sleepless Sunday? Man drar på universitetet! Jeg regner med å innkassere en haug med stjerner i dag, og det gjør man ved å rense datasettet som skal brukes i masteroppgaven. Jeg har mye morro med SPSS for tiden, og det er så mye spennende som ligge i datasettet.

I det siste har jeg bare koset meg med noen krysstabeller for å forsøke å se sammenhengen mellom hvilke partier folk stemmer på Sametingsvalget og hva de stemmer til Stortingsvalget. Jeg må innrømme at jeg har fått meg noen overraskelser!

By the way, mangel noen en nøkkel? Fant denne i veska mi idag, mystisk!

Stjerne i boka

I et desperat forsøk på å utsette masterskriving, har AK og jeg laget et belønningssystem. Her snakker vi barnehagemetoden, og forhåpentligvis kommer det til å funke. For at systemet vårt skal være ekstra effektivt, har vi hengt den til offentlig beskuelse på døra til lesesalsplassen vår.

Slik ser stillinga ut så langt (og ja, her snakker vi har konkurranse), jeg leder såklart!

  • Rød stjerne = per trening
  • Blå stjerne = det er meget positivt å ta seg en fest
  • Lilla stjerne = per uke uten godteri
  • Grønn stjerne = hvor produktiv man er med masteroppgaven
  • Brun stjerne = per gang man går til/fra skolen
  • Gul stjerne = Eksepsjonelle ting (?!)

Mon <3 strikking

Jeg er en de mange som er bitt av strikkebasillen. Jeg bare elsker følelsen av å faktisk ha strikket noe, laget noe, og ikke minst se at det faktisk ser ut som en læst. Så langt har jeg holdt meg til de enkle tingene: læsta, hua og slike ting. Enkelt og greit – rett og vrang. Jeg ELSKER perlestrikk.

Hvis verden bryter sammen i morgen, så kan jeg isåfall strikke læsta, og så lenge man er varm på beina overlever man det meste!

Og hva gjør man på universitetet når man behøver en pause? Strikker såklart!

Utdebattert identitet

Så sitter jeg på universitetet på en lørdag.

Jeg tygger ennå på dette kapitlet mitt som blant annet har en del om samisk identitet. Jeg synes det er så vanskelig å finne de riktige ordene, rett og slett fordi jeg synes temaet er så utdebattert at det er vanskelig å plassere det inn i en ny setting.

Samtidig synes jeg det kan bli litt langsommelig å snakke om samisk identitet i en evighet, men det må liksom med uansett, det er viktig. Det var noen som sa at denne evige kverningen om samiske identitet er svøpen vår, om vi vil eller ikke. Det er isåfall min samiske smerte her og nå, å lese og skrive om identitet. Gah!

Er dere klar for en egotripp? (NOE må man finne på å gjøre…)

3 bøker jeg har lyst på akkurat NÅ:

Aktivistens kokebok

Fordi jeg garantert kommer til å søle i den jeg har lånt hos biblioteket når jeg skal lage auberginegryte og spinatpaté.


SPSS Survival Manual

Fordi jeg nå skal begynne å jobbe hardt og ordentlig (ikke mer lefling med identitet!) med statistikk og slike fine ting, og jeg har stor tro på at det kommer et tidspunkt hvor jeg ikke lenger kaller det fine ting.

The book of genesis illustrated by R. Crumb

Bare fordi jeg trenger noe å lese på senga…