Sunná blogger om de kongelige

Da jeg med nytt giv skulle ta opp bloggingen om disse «samiske greien», så fant jeg ut at jeg kanskje kunne finne noe spennende på NRK Sápmi sine nyhetssider på nett. Med et skarpt blikk klikket jeg meg derfor inn der, i håp om å finne noe jeg kunne blogge om. Var det kanskje noen flere FrP-politikere som hadde fått kastet gand på seg? Kanskje det fantes en liten oppfølging på Olaf Eliassens ubekreftede krefter? Eller kanskje man hadde funnet en egen samisk undergruppe som hadde sitt eneste virke med å kaste gand på FrP-politikere?

Ingen samisk magi i dag, kun fyrstelig i Kautokeino. En kongelig på besøk i Sápmi er noe vi vet å sette pris på! Besøket til Fyrst Albert er nok noe vi kommer til å kunne lese omn i samiske medier i lang tid fremover. Ingenting slår så godt ann i Sápmi som blått blod!

Jeg minnes godt mitt eget møte med de kongelige i sommer, og må si det ikke var mye mer enn klamt. Ikke bare var det varmt med ullkofta på, men man vet liksom ikke hvordan man skal oppføre seg. Jeg snakket mest med skipslegen på kongeskipet, og var egentlig ganske fornøyd med det.

Da jeg møtte Sonja og Harald så jeg slik ut, og jeg antar jeg hadde sett mye mer stressa ut om jeg skulle henge 3 dager på fjellet med en fyrste.

Reklame

Lov(e)ozero

Det måtte en tur til russisk side av Sápmi for å få meg til å blogge igjen. Bare en liten tur over grensa  og 3 timer i minibuss – helt til Lujávri/Lovozero før jeg fant veien tilbake til Sunná máilbmi.

Se for deg verdens søteste, lille dame, kanskje 145 på sokkelesten, med skaut, lang kåpe og skaller på beina. Hun smiler verdens største smil til deg, snakker litt russisk til deg, jeg forsøker engelsk selv om jeg vet det ikke kommer til å fungere. Man kan ikke snakke engelsk til en bestemor. Så plutselig spør hun hva jeg heter, og jeg svarer. Litt ulike dialekter, men det skaper ingen hindringer. Hun forteller at hun snakker skoltesamisk og kommer opprinnelig fra en liten bygd et stykke unna Lujávri. Vi snakker helt til lille søskenbarn er lei og vil springe for å leke.

Det som sitter best i meg etter turen, er de få gangene vi plutselig ikke behøvde tolk. Når vi ikke behøvde rope etter tante eller Liza, fordi vi kunne snakke samisk sammen! Samisk! Kommunikasjon!

Jeg elsker Russland. Bare følelsen og folka. Maten og sangen rundt bordet. Høylydt snakk og masse latter. Jeg føler meg veldig fort hjemme, selv om evnen til verbal kommunikasjon ikke er helt tilstede. Men det gjør absolutt ingenting! Jeg kjøpte en pølse ved hjelp av å raute som en ku, og vrikket på rumpa for å finne nærmeste pub. Null problem.

Ellers kan det nevnes at jeg har joiket på en scene. Det var riktignok som del av et kor, men likevel synes jeg det er nevneverdig.

Klar som et egg!

195 dager

I dag er det 195 dager til Márkomeannu braker løs. Men før festivalen starter er det ganske masse dugnad som skal til. Alle dugnadstimene er det jeg gleder meg mest til akkurat nå!

(bilde nummer to viser kanskje en litt sliten gjeng, men det er lov å være litt sliten når man arrangerer festival)

TIFF me up, please!

Uten å egentlig ha planlagt det, begynt å glede meg eller ha økonomi til å få med meg Tromsø Internasjonale Filmfestival i år, så blir det likevel festival! Kjæresten insisterte innstendig på min deltakelse på årets beste uke i Tromsø by, og da må man jo bare gi seg.

Vi har ennå én film som ikke er i boks, jeg er åpen for det meste så lenge filmen ikke beskrives som «en reise i et hardt landskap hvor vi møter mennesker…». Noen tips?!

Kabalen er ferdig, og billettene i boks, her er lista med mine egne knagger på:

Fortellinger fra Saunaen – nakne, finske menn som gråter

Elegies – Sokurov x 3

Defamation – antisemittisme or not?

Three – tysk trekantdrama med boy-to-boy action

The Temptation of St. Tony – hvis jeg ikke blir sjokkert av denne skal jeg slutte å snuse

I am a Terrorist – 11 år gammel opprører (kanskje filmen jeg gleder meg mest til)

Metropolis – stumfilmkonsert. Må se den pga Nasra Ali Omar som er en av musikerne som skal sette lyd til filmen

Black Venus – kolonistkostymedrama med frodig dansedame

Exit through the gift shop – Banksy!

Nuummioq – min gode venn, eskimoen, sier dette er den første ordentlige spillefilmen fra Grønland

Lykkelig barndom eller vepsebol av psykiske lidelser?

Kan barn bli tvunget til å være samisk?

Å vokse opp er ikke alltid enkelt, særlig hvis du som i følge FrP blir presset til å være samisk av dine foreldre. Da jeg leste det noe merkelige medieutspillet til sametingsrepresentant Aud Martinsen, måtte jeg straks ta en liten evaluering av min egen barndom. Ble jeg presset av mamma og pappa til å være same?

Er det i det hele tatt mulig å bli presset til å være samisk, som barn?

Klart det var tungt noen ganger, å skulle være den eneste som hadde samisk i klassen og som gikk glipp av gym, geografi og klassenstime. Men tok jeg skade av det?

Klart jeg spurte mamma og pappa om jeg kanskje kunne slutte med samiskundervisning, men jeg valgte likevel selv å fortsette å ha samisk på skolen. Med rett oppmuntring og støtte hjemmefra var det ikke så vanskelig likevel, jeg vil heller si at jeg vokste på det, ble tøffere og sterkere.

Ble jeg av den grunn presset til å være same? Fordi det ikke var enkelt? Skal man velge bort sin egen bakgrunn og kultur fordi det er vanskelig?

Er det ikke presis det som er den sure ettersmaken vi ennå ser av fornorskningen? At barn i dag opplever det som vanskelig å ha samisk på skolen?

Ser ikke Aud Martinsen sammenhengen mellom de vanskelighetene samiske barn og foreldre møter i det norske skolesystemet, og den evinnelige historien om fornorskning som ikke er til å komme unna?

Det er ikke snakk om at barn blir presset til å være samisk av sine foreldre, det er snakk om at barn blir presset til å være mer norske på grunn av dårlige holdninger.

Lykkelig barndom eller vepsebol av psykiske lidelser?

misuse = abuse

Mandag var Mattias sin dag, da disputerte han nemlig med avhandlingen «The Saami Traditional Dress & Beauty Pageants: Indigenous Peoples’ Rights of Ownership and Selfdetermination over Their Cultures». Med fare for å ikke høres så veldig akademisk ut, så er dette pretty heavy shit!

Jeg blir ikke så lett rørt, men under disputasmiddagene ble jeg litt blank på øynene. Selv om vi er et relativt høyt utdannet folk (sett i urfolkssammenheng), har vi ikke så mange doktorer. Og når noen forsker på i hvilken grad har vi retten til å selv bestemme over vår intellektuelle og kulturelle arv, foreksempel kofta eller joiken, er det som musikk i ørene mine.

Hvem blir IKKE entusiastisk av en hel dag kun med urfolksrettigheter?

(dette er mitt snikbilde av James Anaya og Mattias)

Kjærlighet og gnagsår

…jeg har sett Håkan og det var hjertebank, svette og gnagsår!

(faens hipstertelefon vil ikke ta bra bilder mens jeg danser)

Hjerteknuser

Det snør ute, men jeg smelter. Hjerteknuser.

rOlffa har lastet opp sin coverversjon av Kaizers Orchestras nye singel «Hjerteknuser» i P3 Urørt coverkonkurranse, og nå går den på repeat hos meg. Hele tiden. Den er rett og slett fantastisk! Jeg spilte den for en venninne, og hun måtte bare legge seg ned og smile.

Lytt og bli forelska!

Det ene verset er oversatt til samisk, og snille ÁnneMárjá har hjulpet meg:

Soaitá ahte it gávdno šat, soaitá doaivva lea. Soaitá it jurddaš mu birra. Muhto vuorddán dan beaivvi go váccašetn, don guvret ja mun čuoččun juolgesuorpmain.

Sukk, sukk, sukk!

Hysj!

Nå kan du lese fineste AK sin masteroppgave på nett! Oppgaven heter «Secret Knowledge – The management and transformation of traditional healing knowledge in the Marka Sámi villages.», og du kan laste den ned på Munin.

Short & sweet har hun skrevet om bruken av lesing og utfordringer knyttet til bevaring og overføring av denne kunnskapen i min hjembygd.