Category Archives: Jagerflyplass

Ett skritt nærmere frelse…

Denne uken kunne vi lese at Forsvarsdepartementet ønsker å legge Norges nye kampflyplass til Bodø og Ørland, altså en delt baseløsning. Da jeg leste nyhetssaken satt jeg på biblioteket, og måtte faktisk ta en liten gladdans for meg selv. Dette betyr at vi er ett skritt nærmere frelse, det viktigste er at bygda vår overlever!

Selv om dette kun er snakk om en rapport, skal dette være grunnlaget for den videre behandlingen av saken. Jeg synes det er viktig at vi ikke gleder oss for mye med en gang, for det skjer stadig vekk at politikere vedtar det motsatte av hva fagutredningen foreslår. Ordføreren i Evenes, Jardar Jensen, er meget klar på at kampen ikke er over, og det har han helt rett i. Kampen er ikke over før Stortinget har gjort sitt vedtak. Vi må derfor fortsette å si vår mening om saken!

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, en kampflyplass lagt til Evenes vil bety kroken på døra for de markasamiske bygdene i Skånland og Evenes. Som nærmeste nabo til flyplassen vil det bety at store deler av bygda må flytte, det vil bety byggerestriksjoner, og slik jeg ser det, liten grad av trivsel.

Jeg vil bo her, jeg vil ikke bo i Harstad, på Evenskjer eller i Tromsø, jeg vil bo HER:

La bygda mi overleve! Å legge jagerflyplassen til Evenes er som å tisse i buksa for å holde seg varm, super lurt her og nå, men ikke så veldig lurt i lengden.

Jeg har blogget om lokalisering av jagerflyplass til Evenes flere ganger, READ IT!

Advertisements

3 ukers miniutrening = filleutredning

Forsvarsdepartementet har bestemt at det skal brukes hele 3 UKER – ja, du leste riktig, tre uker på å utrede samiske interesser i forhold til lokalisering av jagerflyplass til Evenes i Nordland.

Til sammenligning brukte det første Samerettsutvalget 20 år på å utrede samiske rettigheter i Finnmark, og Samerettsutvalget 2 brukte omtrent to år på den videre utredningen av det samiske området på norsk side. Nå skal altså Forsvaret bruke 3 uker på å utrede en sak som kan ha store konsekvenser for det markasamiske området.

Det fremstår ikke akkurat som et ordentlig forsøk.

Den siste tiden føles det ut som ting faller litt fra hverandre hjemme hos oss i markebygdene. I desember vedtok fylkestinget i Troms at den videregående skolen vår skulle legges ned (hvor nesten 50 % av elevene hadde samisk), og samtidig kjemper Márkomeannu for å overleve. Vi har også hørt stygge rykter om at Skånland kommune muligens skal legge ned grendeskolene våre for å spare i kommunebudsjettet. Og nå skal vi ennå bli jaget fra våre hjem, mitt framtidige hjem, av en jagerflyplassen?

Av og til kan det være litt vanskelig å puste…


Jeg har blogget om lokalisering av jagerflyplass før.

Kor ska æ bo? – et personlig innlegg i debatten om lokalisering av jagerflyplass

For en tid siden hadde jeg et litt lengre leserinnlegg i Nordlys, Harstad Tidene og Ságat.. her er det:

La meg begynne med en tilståelse: Jeg vil at bygda mi skal overleve. Noen vil kanskje påstå at å si at det handler om å leve eller ikke leve for bygda er litt ekstremt, men for meg fortoner det seg som en ekstrem virkelighet. Grunnen til at denne saken er og blir så viktig for meg er at den handler om heimen min, om framtiden til bygda mi og rett og slett om samiske rettigheter.

Som vanlig tilbrakte jeg jula heime under Reinåsen (i Skånland kommune) hos mamma og pappa. Opp igjennom min tid under Reinåsen og tiden etter at jeg flyttet til Tromsø for å studere, har det vokst fram en voldsom stolthet i meg. En stolthet for området mitt, for Stuornjárga, markebygdene og ikke minst Skånland og Evenes kommune.

Jeg har opplevd at befolkningen i Skånland og Evenes kommune har endret holdninger i forhold til det jeg er, en same. Márkomeannu har fortryllet og formidlet et nytt bilde av det å være same, og resultatet er aksept og et blomstrende kulturelt mangfold. I Harstad arrangerer kommunen Samefolkets dag, hele befolkningen nynner «Oro jaska beana», og flere og flere barn, unge og voksne har lyst til å lære seg samisk; lyst til å gå med kofte.

Jula denne gangen ble dog annerledes for meg, for første gang begynte realiteten av en jagerflyplass virkelig å synke inn i meg. Folk i bygda (bygda har ingen kommune eller fylkesgrense, det er bare tilfeldig at den befinner seg både i Evenes og Skånland, Nordland og Troms) hadde faktisk begynt å snakke om hva som kunne skje hvis vi fikk en jagerflyplass som nærmeste nabo.

Noen veldig sinte og fast bestemt på ikke å flytte uansett hva, andre litt mer resignerte og med klare planer allerede nå for hvor man eventuelt kunne kjøpe nytt hus. Andre igjen var oppgitt og sint på grunn av at saken var blitt en «samesak», sinte for at samer framsto som næringsfiendtlige, sinte fordi de var uenig med meg og ønsket jagerflyplassen velkommen.

Markebygd med muligheter

Det finnes en vital samisk kultur i markebygdene i Evenes og Skånland, og opp gjennom årene har det etablert seg flere og flere viktig samiske institusjoner akkurat i det berørte området. Jeg nevner i fleng: Várdobaiki samiske senter, Márkomanak samisk barnehage, Márkomeannu samiske festival, Stuornjárgga Sámeduodji – senter for samisk husflid, samiske museum og en grendeskole, Boltås skole, hvor brorparten av elevene har samisk som fag på ett eller annet nivå. Ser man bort i ifra disse, så finnes det enda flere aktiviteter og tiltak som drives på frivillig basis.

Alle disse samiske institusjonene bidrar til å holde på bosettingen i Evenes og Skånland, og ikke minst: de kan bidra med flere arbeidsplasser hvis man våger å se nye veier! Vi har akkurat fått fiber i bygda, hva kan stoppe oss nå? Vil vi ha en skole som gir arbeidsplasser, vil vi ha en festival som skaper aktivitet og arbeidsplasser i bygda, kommunen og regionen, eller vil vi ha en jagerflyplass?

Det handler med andre ord ikke om man er for eller imot arbeidsplasser, det handler om hvilke type arbeidsplasser vi vil ha! Det handler om at man våger å ha en annen visjon for bygda og kommunen sin.

Arbeidsplassargumentet som hele tiden blir dratt fram i jagerflyplassaken kan kanskje virke litt som å pisse i buksa for å bli varm. Det er lettkjøpte arbeidsplasser som kommer raskt til kommunen, men man unnlater å se på hvilke konsekvenser det kan skape lengre fram i tid. Er det slik man skal bygge opp verdier i regionen?

Samiske rettigheter

Å si at en lokaliseringssak handler om samiske rettigheter kan virke vel drøyt for noen, men i en eventuell lokalisering av jagerflyplass til Evenes er det ikke å komme bort fra.

Først og fremst: Markebygdene i Skånland og Evenes er samiske bygder. Akkurat disse bygdene har vært samiske bruksområder også før den første helårsbosettingen kom rundt 1700-tallet. Og ennå bor vi og lever her. Hvordan kan man da si at det ikke handler om samiske rettigheter når man ønsker å bygge en flyplass som vil kunne føre til at folk flytte?

Hvor skal man bo? Hvor skal vi plukke moltebær, fiske, jakte, hogge ved og hente sennagress? I hagen i boligfeltet? Flytter vi, mister vi også rettighetene vi har ellers i området. Kan vi finne alt dette en annen plass?

Får æ komme heim?

Fraflytting og døde lokalsamfunn er en av de største utfordringene distriktskommunene i Norge møter i dag. Flere og flere bygder og distriktskommuner ender opp som fraflytta sommersteder. Ordførere og lokalpolitikere i hele Norge snakker om hvordan distriktene skal klare «å hente ungdommen hjem igjen». Hvordan skal man få ungdom til å flytte hjem igjen etter avsluttet utdannelse, bygge hus og stifte familie i hjemkommunen? Det snakkes om arbeidsplasser, kaffe latte og yoga på grendehuset.

I mitt tilfelle vil jeg bare ha muligheten til å komme hjem til ei levende bygd. Jeg vil ikke komme hjem til ei bygd der opp mot 100 hus er blitt innløst, og hvor det er begrensninger på hvor jeg kan bygge og hvordan jeg kan bygge. Ei bygd hvor det kan være helseskadelig å legge barna våre ut i vogna for å sove. Jeg vil ikke komme hjem til ei bygd som preges av fraflytting. Det er ikke den framtiden jeg vil ha for bygda mi.

Jeg gråter nesten når jeg skriver dette. Jeg vil at mine barn skal vokse opp i markebygdene og kjenne den samme stoltheten jeg føler. Stolthet for hvor man kommer fra, stolthet av det man er og det man har muligheten til å gjøre og klare på en liten plass.

Evenes ute av kampen?

En hyggelig start på dagen!

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.5108988

Og det va egentlig alt æ hadde tid te no..!

Kampfly, kamphaner og kampsamer

Forsvarssjef Sverre Diesen vil ha Evenes revurdert som hovedbase for Norges kampfly. (http://www.fremover.no/lokale_nyheter/article3378053.ece) Jeg vil at bygda mi skal overleve. Noen vil kanskje påstå at å si at det handler om å leve eller ikke leve for for bygda er litt ekstremt. Men for meg fremtoner det seg som en ekstrem virkelighet.

Fraflytting og døde lokalsamfunn er en av de største utfordringene Norges distriktkommuner møter idag. Flere og flere bygder og distriktkommuner ender opp som fraflytta sommersteder. Ordførere og lokalpolitikere i hele Norge snakker om hvordan distriktene skal klare «å hente ungdommen hjem igjen». Hvordan skal man få ungdom til å flytte hjem igjen etter avsluttet utdannelse, bygge hus og stifte familie i hjemkommunen? Arbeidsplasser, caffe latte og yoga på grendehuset.

I mitt tilfelle vil jeg bare ha muligheten til å komme hjem til ei levende bygd, den bygda jeg kjenner idag. Jeg vil ikke komme hjem til en bygd hvor oppmot 100 hus er blitt innløste og hvor det er begrensinger på hvor jeg kan bygge og hvordan jeg kan bygge. Jeg vil ikke komme hjem til en bygd som preges av fraflytting. Det er ikke den fremtiden jeg vil ha for bygda mi!

Nå kan man argumenter at befolkningen som får tilbud om å innløse husene sine kan fortsette å bo i bygda eller i kommunen. Men helt ærlig tror jeg ikke det kommer til å skje. Hvorfor skal jeg flytte hjem til Skånland og markebygda hvis det ikke er folk i husene og naboer?

Jeg håper Jardar Jensen revurderer prioriteringene sine, gir markebygene en klem og lar meg komme hjem igjen…

Lokalisering av ny hovedflystasjon

Legger ut en sak jeg fremmet på Sametingets plenum denne uken. Jeg har fått veldig mange bekymrede kommentarer fra med-representanter og tilhørere på Sametinget, og mange forteller de er sjokkert over hva som kan komme til å skje…

Enjoy! (Hvis det nå er et passende uttrykk.. 🙂

«Forsvarskomiteen skal om ikke lenge innstille til vedtak om lokalisering av ny hovedflystasjon og organisering av Luftforsvarets fly- og helikopteraktivitet i Nord-Norge. I denne sammenheng har Evenes kommune, med Harstad-Narvik flyplass, blitt en betydelig kandidat som ny hovedflystasjon

Bygdene i den umiddelbare nærheten til Harstad-Narvik flyplass består i stor grad av markesamiske bygder. Det ligger også viktige og godt etablerte samiske institusjoner i området rundt, blant annet Márkománák sámi mánáidgardi / Márkománák samisk barnehage og Várdobáiki sámi guovddáš / Várdobáiki samisk senter. Boltås skole, en barneskole hvor over halvparten av elevene har samisk undervisning på ulike nivå, ligger også i det samme området.

Det ventes en endelig støyrapport for området som vil beskrive det sannsynlige støynivået, delt inn i rød og gul sone. I rød sone vil det bli gitt tilbud om innløsning av bolig, i dette ligger det en sterk anbefalning om å flytte, det vil også være restriksjoner for nybygging i rød sone. I gul sone vil støyisolering bli vurdert og ved nybygging vil man måtte dokumentere blant annet isolasjon. Det er ikke avklart hvor mye forsvarets nye fly vil støye, men det er skissert et støynivå på inntill 15 dB mer enn dagens F-16.

I følge en foreliggende rapport om støynivået vil det i de markesamiske bygdene være omtrent 100 bebodde hus i den røde sonene. Deler av bygdene hvor Márkománák samisk barnehage og Boltås skole ligger, vil antakeligvis havne innenfor rød sone. Vel 160 bebodde hus vil være innenfor den gule sonen.

NSR-sametingsgruppe er meget bekymret for de enorme konsekvensene det vil få for den markesamiske befolkningen og markesamiske kulturen. Etableringen av hovedflystasjon vil innebære at store deler av de markesamiske bygdene vil bli lagt øde, og at grunnlaget for en videre levende kultur vil forsvinne.

Sametinget må snarest kontakte forsvaret og sentrale myndigheter, og forlange at det gjennomføres en grundig konsekvensutredning både i forhold til urfolksperspektivet, miljø, sosiale og økonomiske konsekvenser ved en etablering av hovedflystasjon.

NSR-sametingsgruppe ber Sametinget handle raskt og kontant i denne saken.
Sametinget må straks starte arbeidet for å forhindre en etablering av hovedflystasjon ved Harstad-Narvik flyplass.»