<legg inn selvvalgt musikk, gjerne av typen Haisommer>

Invitasjonene er sendt ut. Invitasjonen finnes på et fysisk papir, lagt i konvolutt og sent avgårde med posten.

<spill Haisommer en gang til>

Nå er det ikke bare en plan vi har, nå er folk faktisk invitert. Det har lenge vært en ting vi har hatt sammen, bare vi to (og familiene våre), men nå er det satt i gang. Nå er det reelt. Vi skal faktisk gifte oss. Vi skal si ja til å leve sammen, få skattemessige fordeler og felles etternavn.

Det er ganske mye å ta innover seg, og jeg tror ikke det gikk opp for meg før vi puttet invitasjonene i postkassen. Magesug av en annen verden. Forelska som faen.

Fy faen! Vi skal gifte oss!

Reklame

Bryllupskofte anno 2012?

Som en hver vordende brud har antrekket mitt i anledning bryllupsdagen blitt noe jeg tenker mye på. Ikke bare skal alt være nytt, men hvordan skal egentlig en bryllupskofte fra Sør-Troms/Ofoten se ut? Jeg har rett og slett ingen aning.

Jeg er av typen som ikke liker mye sølv og glitter, derfor utgår enorme søljer og glitter med høye knespark. Men hva skiller egentlig da bryllupskofta fra en helt vanlig kofte? Hva skal jeg gjøre for at jeg skal skille meg ut – det er da jeg som skal være bruden?

Selv om vi har hatt sterke koftetradisjoner i bygda mi, så vet jeg ikke om så mange som har giftet seg i nyere tid i vår kofte – det vil si kvinner. De fleste jeg har snakket med foreslår ekstra søljer, blondekanter, hvit kofte og silke. Tidligere har jeg trodd at vi ofte la inn en ekstra grønn kant når kofta skulle være fin, det gjorde mange på 90-tallet til konfirmasjonen. Da var det også mange som gikk for hvite kofter. Men nå for tiden ser jeg ekstra kanter på våre kofter til stadighet, og det har liksom blitt til noe helt vanlig.

Som alltid har jeg bladd opp i min lille koftebibel, «Samisk koftebruk i Ofoten og Sør-Troms» som er skrevet av Ardis Ronte Eriksen, Elrun Ronte Eriksen og Torbjørg Inga på midten av 80-tallet. Etter å ha finlest boka har jeg funnet ut at jeg må kanskje skape min egen tradisjon. Mikse litt, kanskje gå litt over mine egne grenser for hva jeg mener er passende størrelse på søljer, og ikke minst eBay-sjal!

Stoff er bestilt, så nå må vi bare lage nytt mønster.

 

Krykkjeberget

I dag da jeg våknet av krafsende måsebein og hyppige måseskrik utenfor soveromsvinduet, så kom jeg til å tenke på at plassen vi skal gifte oss på ligger rett ved siden av et stort «krykkjeberg». Krykkjeberg er egentlig bare et penere ord for en plass hvor tusenvis av små måser samles for å hekke, bråket er også deretter.

Etter at jeg hadde brukt litt tid på å ta en Olaf Eliassen på måsene, innså jeg også at det snart er vår i Tromsø. Måsesang = vår i Tromsø.

Derfor tror jeg vi dropper musikk til vielsen, så kan vi bare høre på krykkja heller.

foto: Marius Langstrand

edit: Fotografen selv mener det er hundretusenvis av småmåser.

giftemålet, ja…

Vi skal jo gifte oss til sommeren, ja. Det krever jo sitt når det kommer til planlegging, kan man si. Jeg har allerede siden det ble kjent at vi ble forlovet, hatt slektninger som har mast på invitasjon. Når kommer egentlig invitasjonen? Nei, si det? Gjestelista må kanskje bli ferdig først?

Dette med gjestelista er så vanskelig at det nesten er grunn nok til å reise til Las Vegas. Hvem skal inviteres på henholdsvis middag og kaffe? Kan man i det hele tatt ha kaffe når man skal gifte seg på ei øy med særdeles dårlig fergeforbindelse? Og hvorfor regnes 180 stykker som et stort bryllup?

De som klarer å ha et bryllup med 60 stykker, hva gjør dere? Er dere uvenner med halvparten av familien deres?

Men nå tror jeg at gjestelista er ferdig. Vi må bare føye på tante Hagrunn, så er vi klar. Tror jeg. Hvis jeg ikke er uvenn med halvparten av slekta mi nå, så kommer jeg til å være det etter at invitasjonene er sendt ut!

(her skulle jeg legge ut et bilde som passet, men det fant jeg ikke, så jeg legger ut dette bildet.)

<3 ønskeliste <3

Egentlig hadde jeg tenkt å skrive et slikt lite materialistisk og mest mulig miljøvennlig innlegg om hva jeg ønsker meg til jul. Legge ved fine bilder, og en beskrivelse om hvorfor jeg synes dette kunne være en bra gave. Men det er søndag. Så her er lista:

❤ penger  til bryllup

❤ sprit til bryllup

❤ vin til bryllup

(egentlig ønsker jeg meg ikke dette, men siden vi uansett må gifte oss i sommer, så letter det litt på kredittkortene våre)

Forlovelse betegner et gensidigt løfte om at indgå ægteskab.

Jeg må kanskje innrømme en ting for dere. Jeg skal gifte meg. Neste sommer. Dato er satt, invitasjonslista er nesten ferdig – og ellers er alt på halv åtte.

Men hva gjør vel det når vi skal invitere til en storslagen fest på Bjarkøya for det som regnes som et lite samisk bryllup/stort norsk bryllup?

Dette innlegget er kanskje mer en advarsel enn en innrømmelse. Det kan nok hende det blir litt bryllupsnakk på bloggen i tiden fremover, men jeg lover å ikke spørre dere om råd når det gjelder valg av servietter (tror jeg).

(selvutløser på en rasteplass på Senja)