fett

Åhh, hvor jeg elsker fett!

fett er et av de magasinene jeg elsker, rett og slett. Hvem kan egentlig ikke elske et feministisk tidsskrift?!

Jeg blir som en liten jentunge når den kommer i posten, og siden det bare kommer fire ganger i året tar det av på hybelen nå! Årets første nummer har fremtidens feminisme som tema, og jeg planlegger tidlig kveld med fett i senga. Sukk, sukk, sukk, og sukk! Jeg skulle likevel ønske at fett kunne skrevet om samisk feminisme og likestilling også, hadde vært spennende med både insider og outsider perspektiv. Finnes samisk feminisme?

Bilde fra fett.no

Bestill fett fra fett.no, les det på biblioteket, eller kom på besøk til meg for å lese!

Reklame

Kvinnedagen, kvinneuka, kvinnelivet

I dag skulle jeg egentlig skrive en skikkelig spennende og reflektert blogg om kvinnedagen. Jeg skulle skrive om mitt forhold til kvinnedagen, og om hvorfor det ennå er viktig å marker kvinnedagen. Jeg skulle fortelle dere at jeg synes det er litt skummelt at mange synes å tror at kvinnedagen skal handle om å kjøpe blomster og gaver til kvinner man er glade i (det er da ikke morsdag eller valentinsdagen, folkens!).

Men jeg vil heller skrive om likestilling og feminisme en helt vanlig dag i kvinneuka, i kvinnelivet. Jeg rett og slett elsker at hele Norge snakker om likestilling og likeverd i dag, men jeg skulle ønske vi kunne pratet litt mer om det i hverdagen også. Hver dag helst, det skulle være med i alle debatter og være med som et ledende perspektiv.

Jeg sier på ingen måter at kvinnedagen har utspilt sin rolle, men at vi derimot må gjøre hver dag til en dag hvor vi prater om likestilling. Likestilling mellom kvinner og menn, likestilling mellom etnisiteter, likestilling mellom ulike samfunnsgrupper – likeverd.

Hvis du møter meg i morgen, vil du prate om likestilling med meg? Hvis du møter meg til høsten, kan vi da prate om kvinnedagen? Til neste år, på kvinnedagen, tror du vi har kommet lengre da?

Hår, hysteri og kvinnekamp

Jeg har hår under armene, har du?

Alle normale kjønnsmodne mennesker har hår under armene. Basta. Men det store (strids ?)-spørsmålet er hva man gjør med dette håret. Nå snakker jeg ikke om hvilken metode du foretrekker å bruke til elimineringen av håret på de kroppsdelene du foretrekker hårløs, men rett og slett om du velger å la det gro.

Jeg har aldri riktig tatt opp kampen mot kroppshåret, jeg mener, jeg er litt likeglad med alt hårhysteriet. Hvis jeg skulle føle for å barbere meg under armene, så kunne det jo skje at jeg gjør det, men det skjer like ofte at jeg ikke gidder. Denne holdningen har til tider skapt reaksjoner blant venner og ukjente. Hår skaper debatt!

Jeg har egentlig aldri fattet greia med fobien for hår. Men likevel synes jeg det er viktig at man forstår mekanismene bak hårfjerning og hårfobi. I den anledning synes jeg dere alle bure lese en fin-fin artikkel i Morgenbladet! Kan man sammenligne skamklippingene av «tyskertøsene» rett etter krigen med dagens «frivillige» hårfjerning?

Mitt tips til deg hvis du skulle befinne deg på et kjedelig forspill, fest eller møte – på et passende tidspunkt, forsøk og blott din (eller noen andres) middels hårete armhule. Selv en halv centimeter med hårvekst kan skape nærmere hysteriske tilstander! Gøy!