samtale 14.01.13

Jeg: Burde jeg gjøre et ørlite forsøk på å ta opp bloggen min igjen?

Ektemann: Ja.

Jeg: Hvorfor?

Ektemann: Jeg hører man kan tjene gode penger på sånn blogg.

…

Jeg er kanskje mer en bloggleser enn en blogger.

GULAK gus buzza?

Vi lader opp for en herlig festivalsommer i Márkomeannu, og en av tingene som er nytt for året er at staben vår blogger fra forberedelsene!

Bloggen heter GULAK gus buzza?, og er plassen å henge på internetten hele våren og sommeren. Tanken er at alle skal få bli med «backstage», og kanskje bli litt bedre kjent med både festivalen vår – og noen av folkene som er med hvert år.

Staben bak Márkomeannu blogger om festivalsommerfugler, strømaggregater og markasamisk råkkenråll!

http://markomeannu.wordpress.com/

Reklame

grunnleggende problemstilling

En ting jeg har tenkt litt på i det siste, er at det kan være ganske vanskelig å skrive en blogg om samiske greier. Jeg har jo forsøkt, etter min egen mening, å fokusere på «samiske greier» på bloggen min. Jeg synes ikke alltid det er så enkelt, og dermed blir det denne lange stillheten for meg.

Jeg har derfor klart å komme frem til de mest grunnleggende problemene med å blogge om – ja – samiske greier:

1. Det skjer masse, men jeg er for opptatt av å stange hodet mitt i veggen eller rope høyt om hvor idiotisk media er. Hvorfor finnes det ingen der ute som kan lage en sak om samer, som ikke får meg til å spytte uhemmet rundt meg?
2. Det skjer noe, men da føles ut som jeg repeterer meg. Hvor mange innlegg om bærplukking, konferanser og koftesying gidder man egentlig? Jeg er personlig ganske lei av bær.
3. Det skjer ingenting – og derav ingenting.

Slik jeg ser det har jeg altså to valg. Jeg må enten akseptere disse grunnleggende problemene (eventuelt utfordringer), eller begynne å blogge om noe annet. For eksempel pølser.

 

Hei dere 7 som er inne her hver dag! Jeg elsker tålmodigheten deres. Selv om jeg ikke har lagt inn et eneste innlegg siden jul, så holder dere altså ut. Jeg er meget imponert. Så imponert at jeg nesten vurderer å blogge igjen (for så å stoppe, og deretter starte igjen). Tenk at bloggen min har 7 lesere hver dag!

Hvis de ikke tror det finnes samer i Tromsø så må vi vise dem det, ikke sant?

 

Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men jeg mistet lysten til å blogge. Jeg ville ikke blogge om samiske saker lenger. Jeg ble så lei. Det skjedde så mye. Debatten rundt det samiske tok helt av i Tromsø, og jeg følte at jeg rett og slett ikke klarte delta i den. Jeg ville ikke, maktet ikke forsvare meg selv mer. Hvor mange ganger må man egentlig forklare før folk forstår? Når skal folk forstå at det ikke kaller særbehandling når vi får anledning til å snakke samisk? Det kalles likestilling.

Jeg orket ikke repetere mer, klarte ikke være aktiv på nett. Derfor tok jeg heller kofta på meg hver lørdag og gikk ut i Tromsø. Handlet på butikken, gikk på kafé og tok bussen hjem.

Hvis de ikke tror det finnes samer i Tromsø så må vi vise dem det, ikke sant?

Men nå er jeg tilbake. Jeg skal fortsette å blogge om samiske saker, men jeg vil også blogge mye mer om alt annet. Kjenner jeg meg selv rett så blir det vel uansett en samisk vri på det! Unnskyld fraværet!

(foto: Marius Langstrand)

sukkerspinn

Jeg vil aller helst skrive en sukkerspinnblogg. En slik blogg med duse bilder av meg selv, kjæresten og alle mine fine venner. Bilder av oss hvor vi drikker champagne, har blomster i håret og er himla avslappet. Egentlig vil jeg ikke skrive om noe annet enn kjærlighet, vennskap og retroshopping. Kanskje jeg kunne skrevet et eget innlegg til ære for mine røde paljettconverse, om hvordan jeg elsker å springe på asfalt med dem, hoppe i regnet og bryr meg ikke om at jeg blir klissbløt.

Men så glemmer jeg av at jeg ser ikke så himla kul ut hver dag. Jeg dasser som regel rundt i superundertøy, helst uten sminke og med snus under leppa. Istedet for å redigere bilder og spise fin lønsj, følger jeg plenumsmøte til Sametinget på nett (iført superundertøy).

_this blog is dead_

Nei,  den er ikke det. Det er bare sommer, og det er strengt tatt ikke mye annet enn festivaler som skjer på sommeren. Samepolitikken har vært relativt kjedelig/død den siste tiden, nettopp på grunn av sommeren. Masteroppgaven min har tatt seg litt opp, men det er ennå ikke mye å skrive om. Jeg er for tiden i Tromsø, og her skjer det rent lite. Byen er tom, hvis man ser bort fra alle turistene, men snart er det Bukta!

Noen ganger..

…noen ganger blir man litt trist. Kanskje er det uten grunn, men man kan uansett bli litt engasjert og skuffet (?). I dag leste jeg Pål Hivand sin blogg hvor han beskriver NSRs bloggere som har forsvunnet etter valgkampen.

For det første, så vidt jeg vet så er Aili Keskitalo ute med sykemelding, og det synes jeg personlig er en MEGET god grunn til å ikke blogge. Jeg vet ikke med dere, men noen ganger må man bare fokusere på det som er viktigere enn sosiale medier, nemlig livet sitt.

Som dere kanskje ser, så er jeg også nevnt i bloggen, men jeg føler kanskje ikke at det treffer helt riktig på min situasjon. Ironisk nok så begynte jeg å blogge ganske så regelmessig etter at jeg var ferdig med Sametinget, og helt ærlig, så er jeg ikke en del av NSR-sametingsgruppe lenger. I dag fokuserer jeg heller på Noereh! og min egen masteroppgave på bloggen, samtidig som jeg forsøker å følge med på hva som skjer på Sametinget.

Dette var dagens sukk fra meg.

Joggeteknikk

Pris for beste søkeord til bloggen min denne uken går til: