…i mangel på tolk

De siste ukene har jeg snakket mye enkel engelsk, dårlig spansk og russisk, og utøvet en stor dose heftig kroppsspråk.

Vi er 25 stykker på programmet her i Genève, og vi snakker nødvendigvis ikke samme språk. Det går i spansk, russisk, fransk og engelsk. Hva gjør man når man egentlig har masse man vil snakke med hverandre om, men mangler språk? Svaret er enkelt, man bare henger sammen og gjør det beste ut av det. Forrige helg tilbrakte jeg sammen med mine to venninner fra Chile og Colombia, uten særlig mye språklig kommunikasjon. Vi var turister, shoppet, spiste lønsj og kommuniserte på vårt eget vis. Funker som fjell.

Samtidig blir det litt vanskelig, særlig når man vil dele historier. I går startet jeg en samtale med Uilton som er Tuxa fra Brasil om Belo Monte-utbyggingen. Han er lidenskapelig opptatt av denne saken, og har masse på hjerte. Når tolken måtte springe, satt vi der uten å kunne si så veldig mye. Jeg håper vi får fortsette samtalen senere, når noen er villig til å hjelpe oss igjen.

Til jeg får hele historien hans, så kan du lese om Belo Monte-utbyggingen på Sameradioens nettsider. Det som skal bli den tredje største demningen i verden vil tvangsflytte tusenvis av mennesker fra sine tradisjonelle områder.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: