Lykkelig barndom eller vepsebol av psykiske lidelser?

Kan barn bli tvunget til å være samisk?

Å vokse opp er ikke alltid enkelt, særlig hvis du som i følge FrP blir presset til å være samisk av dine foreldre. Da jeg leste det noe merkelige medieutspillet til sametingsrepresentant Aud Martinsen, måtte jeg straks ta en liten evaluering av min egen barndom. Ble jeg presset av mamma og pappa til å være same?

Er det i det hele tatt mulig å bli presset til å være samisk, som barn?

Klart det var tungt noen ganger, å skulle være den eneste som hadde samisk i klassen og som gikk glipp av gym, geografi og klassenstime. Men tok jeg skade av det?

Klart jeg spurte mamma og pappa om jeg kanskje kunne slutte med samiskundervisning, men jeg valgte likevel selv å fortsette å ha samisk på skolen. Med rett oppmuntring og støtte hjemmefra var det ikke så vanskelig likevel, jeg vil heller si at jeg vokste på det, ble tøffere og sterkere.

Ble jeg av den grunn presset til å være same? Fordi det ikke var enkelt? Skal man velge bort sin egen bakgrunn og kultur fordi det er vanskelig?

Er det ikke presis det som er den sure ettersmaken vi ennå ser av fornorskningen? At barn i dag opplever det som vanskelig å ha samisk på skolen?

Ser ikke Aud Martinsen sammenhengen mellom de vanskelighetene samiske barn og foreldre møter i det norske skolesystemet, og den evinnelige historien om fornorskning som ikke er til å komme unna?

Det er ikke snakk om at barn blir presset til å være samisk av sine foreldre, det er snakk om at barn blir presset til å være mer norske på grunn av dårlige holdninger.

Lykkelig barndom eller vepsebol av psykiske lidelser?

Reklamer

8 thoughts on “Lykkelig barndom eller vepsebol av psykiske lidelser?

  1. […] This post was mentioned on Twitter by Susanne A Andersen, Marita S. Solaas. Marita S. Solaas said: RT @susanneamalie: I dag har jeg blogget til deg, @audmarthinsen. Lykkelig barndom eller vepsebol av psykiske lidelser? http://bit.ly/dLXr2U […]

  2. Elisabeth sier:

    Foreldre bestemmer hver eneste dag over sine barn, da jeg gikk på barneskolen var den noen som ikke fikk Kristendomsundervisning fordi de hadde en annen trosretning, ikke deltok på organisert fotball eller skøyer fordi det var dyrt, gikk i spesial klasse fordi foreldrene ville de skulle lære seg nynorsk (!). Foreldre lever ofte ut sine ønsker gjennom sine egene barn, noen får seg kofte før foreldrene og andre blir tvunget til å lære seg å spille piano (mamma hadde så lyst å lære seg å spille, men de hadde ikke råd til piano). Det er jo livet, og ikke et vepsebol.

    • susanneamalie sier:

      Det er presis slik jeg også tenker. Det er ikke snakk om tvang eller press, det er snakk om å videreføre verdier foreldrene mener er viktige. Noen mener det er viktig at barna spise grønnsaker, andre mener man burde danse ballett.

      Samtidig tenker jeg at det nødvendigvis ikke er det samme når det kommer til kultur og språk. Det er en del av deg, en del av hvem du er og endel av fortiden til familien din.

      Selv om det kan oppleves som vanskelig (særlig å spise grønnsaker), så er det viktige valg som blir viktige for fremtiden din. Jeg tror jeg hadde vært veldig sint på mamma og pappa nå hvis de hadde latt meg slutte med samiskundervisning.

      • Elisabeth sier:

        Ja ikke sant. Det er vel bare å ringe UiT å høre hvor mange som går på samisk kurs, det er så mange at de ble glad da jeg hoppa av pga masteroppgaven:) Dessuten trodde jeg vi var kommet lenger enn som så. Er det pga mobbing hun mener det er slik?
        Barn er slemme mot hverandre uansett om man går i feil farge, har feil farge, eller snakker samisk.Så kan jo de voksne prøve å være litt voksne.

  3. Ingvild K. Gintal sier:

    Bra blogg!
    Og fint bilde, d e faktisk tatt i Kjøpsvik:) Ikkje rart at æ ikkje hadde nån minna av dæ fra den der happeninga, du va liksom litt lita…

  4. Kristian sier:

    Ifølge hennes egen logik, kan jeg mobbe Aud Marthinsen til hun tar sats fra en høy bru for deretter å hevde at medlemskap i FRP fører til selvmord…

  5. jsdlkjdsfl sier:

    Jeg opplevde en forsamiskprosess når jeg vokste opp. Hadde norske venner, var i en norsk by (Tromsø), og snakket norsk med alle andre. Alikevel forsøkte mine foreldre å leve ut sin samiskhet gjennom meg, ved å sende meg på skolen i samiske klær, eller ved å hele tiden hylle det samiske, og la meg føle en skam ved å like de norske verdiene jeg lærte.

    Det er synd at debatten om dette er så polarisert som den er. Nyansene er flere enn hva som kommer fra begge leire. Det ER mulig at foreldre påtvinger sine barn en identitet de ikke opplever er riktig for dem, -slik fornorskningen fungerte på dem selv.

  6. Ivalu sier:

    her må jeg bare si: IGGU!!! Dokke e så fine på det bilde ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: