Kamphaner og kampsamer – sytepaven fra nord?

Selv om jeg ble redigert ut av Aftenposten, så redigerer jeg meg selv inn her!

Denne våren ble det gjort et historisk, lite vedtak i den lille kommunen hvor jeg har vokst opp, på grensen mellom Nordland og Troms. Nyheten var kanskje ikke verdt en fet overskrift i Aftenposten, ikke en gang landsdelsavisen Nordlys løftet på øyebrynet da vedtaket ble gjort. Men for mange i bygda mi var dette det nærmeste vi hadde kommet en sensasjonsnyhet på lenge. Et enstemmig kommunestyre var positiv til samisk skilting i kommunen min.

Spol tilbake til år 2000. I en liten bygd i Skånland kommune skaper debatten om samisk skilting splid i bygda, den skaper dårlig stemning i familieselskap, og på den lokale pøbben kommer den ampre stemningen til tider frem ved hjelp av bare never. En underskriftskampanje mot samisk skilting går gjennom kommunen, dette skjer samtidig som hele regionen ved flere anledninger blir dekorert med hjemmesnekrede samiske skilt.

Tilbake i 2010, mer enn 30 år siden foreldregenerasjonen min begynte å kjempe for å bli anerkjent som samer, ønsker kommunen min å fremstå som en samisk kommune. Ingen flere søndagstaler og store ord om kulturelt mangfold og samisk stolthet, nå skjer det faktisk noe.

På den lange veien mot å faktisk realisere samiske skilt, samiskundervisning eller samiske festivaler i hele Norge, har de som har jobbet for at det skal skje, ofte blitt oppfattet som negative, lite innovative og som sytepaver. Dette er min hyllest til dere, dette er en hyllest til alle sytepavene i nord! Uten dere hadde det samiske samfunnet stått på stedet hvil. Hvor hadde vi vært i dag om ingen turde si i fra?

Det er nemlig dere, de små fotsoldatene i Sápmi, som er med på å skape det samiske samfunnet jeg hører hjemme i. Dere som har mot nok til å tale norske politikere og samiske røster midt i mot, dere som våger å si i fra når systemet ikke fungerer. Det er ingen enkel oppgave å skulle stikke halsen fram, men hvis ingen av dere hadde våget å gjøre nettopp det, hadde vi ennå famlet rundt i ei postkolnial tåke. Dere har bevist at man ikke lenger kan farge Sápmi utelukkende i rødt, hvitt og blått

Paradokset ligger i bildet som skapes av det samiske samfunnet og våre fotsoldater. I nord blir vi sett på som kravstore og sytete, mens vi i sør nærmest er mer eksotisk enn beduiner i Sahara. Sannheten er en helt annen, du er velkommen hjem til meg når som helst for en annen opplevelse.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: