«Ja, det va jaggumæ på tide!»

Noen ganger vinner man, andre ganger taper man. I går vant vi.

Jeg vet nesten ikke helt hvor jeg skal begynne i dag. Det føles veldig rart å kunne si at vi i min hjemstedskommune, Skånland, om kort tid kan ha samisk skilting. Selv om det så langt kun er snakk om noen få stedsnavn, er det historisk for oss. I går vedtok Skånland kommunestyre bruk av stedsnavnene Hoanttas, Vuopmegeahčči og Sáltejávri, noe som vil si at Statens veivesen faktisk kan begynne å sette opp tospråklige skilt.

For noen høres det kanskje veldig rart at jeg (og ikke minst hele området mitt), blir så ekstremt glad for noe så lite som tre stedsnavn. Men dette handler ikke bare om samisk skilting, det handler om flere tiår med kamp om å bli akseptert.

For nå er det opplest og vedtatt, det er ikke lenger en søndagstale, Skånland kommune er faktisk en samisk kommune. For min bestemor som er vokst opp i en tid hvor det var få positive sider knyttet til det å være same, må dette føles som en slags oppreisning. «Ja, det va jaggumæ på tide!» var det første bestemor sa da hun fikk vite om vedtaket til kommunestyret. Bestemor dro aldri på besøk til Nipen, hun dro alltid til Hoanttas.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: