Frustrerende opptur/nedtur

Det slår meg gang på gang hvor mye arbeid som egentlig utføres av urfolk på den internasjonale arenaen som ikke vises utad.

Urfolk kjemper på flere internasjonale arenaer for at deres stemme skal bli hørt, og for at urfolks rettigheter også skal bli tatt hensyn til. Her snakker vi om timesvis med dokumentlesing, produksjon av forslag og møtedeltakelse. Vi snakker om oppturer og absolutt om endel nedturer.

Og jeg må innrømme, det føles ganske frustrerende å delta på disse møtene av og til, for dette er virkelig en kamp. Statene tar ikke urfolksrettigheter som en selvfølge, og noen stater nekter til og med for at de i det hele tatt har urfolk, og vil ikke en gang høre om begrepet «indigenous peoples». Når man gjør virkelige fremskritt på ett møte, så kan man plutselig ha tatt to skritt tilbake på det neste møtet. Jeg finner ikke noe bedre ord en frustrasjon, og jeg har all respekt for alle de som faktisk har dette som sin jobb – det er mer en livsstil.

Presis nå er IIFB (International Indigenous Forum on Biodiversity) samlet, og det jobbes på en felles statement om de forslagene som har blitt fremmet av co-chairs. Det er ingen selvfølge at urfolk er enige med hverandre heller, så her er det mye diskusjoner og en god dose følelser også. Dette handler om grunnlaget for mange av diss urfolkenes eksistens, og det er rett og slett ikke så mye gå på.

Felles arbeid med statement, her illustrert ved ryggene til Sametinget og Samerådet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: