En grønn bekjennelse

Jeg tror jeg har en hemmelighet, det føles i det minste som en hemmelighet.

Jeg har en vegetarianer i magen.

Det vil si, jeg har ikke fordøyd en vegetarianer, men derimot at jeg de siste ukene rett og slett har tenkt veldig mye på hva det egentlig er jeg putter i meg av mat. Hvor kommer maten fra, hvordan planlegger jeg måltidene mine, og ikke minst, hva er det jeg spiser?

Enkelt og greit, det har handlet om KJØTT. Uansett hvordan jeg snur og vender på det, så ble måltidene mine planlagt etter hvilken type kjøtt jeg skulle spise. K-J-Ø-T-T.

Jeg har egentlig aldri sett for meg at jeg noen gang skulle i det hele tatt vurdere å bli vegetarianer. Jeg synes ikke dyrene er for søte til å bli spist, jeg har ingen problem med å spise Rudolf eller Willy. Sauen Shaun er basis i alle mine yndlingsretter, deriblant alt av blodmat. For meg handler det om miljø. Kjøttproduksjonen som skal mette vesten skaper matvarekrise i hele verden, vi spiser så ekstremt mye kjøtt at det skaper ubalanse. Produksjonen av kjøtt er en av de største kildene til utslipp av klimagasser. Det gnager på samvittigheten min.

Jeg forsøker å jukse litt med en liste over «ja-kjøtt». Kan jeg fordøye Rudolf, lofottorsken og lam fra Reinåsbakken? Kortreist kjøtt? Hva med pappas hjemmelagede pinnekjøtt, eller mammas kjøttrull? Gomba eller annen blodmat?

Akkurat nå tenker jeg at alt kjøttet jeg spiser, uansett hvor det kommer fra, stimulerer til mer kjøttproduksjon og økt etterspørsel av kjøtt. Det er som å kjøpe en genser av økologisk bomull, det setter i gang flere mekanismer som til slutt endre med økt produksjon av flere helt unødvendige gensere.

Dette er mitt personlige valg, og det føles himla bra, folkens! Jeg trodde det skulle være vanskelig å leve uten kjøtt, men det er faktisk ikke det. Jeg lager bedre og sunnere mat nå, og jeg elsker det!

Så derfor, alle sammen, si «Velkommen til en grønnere hverdag, Susanne!»

Advertisements

16 thoughts on “En grønn bekjennelse

  1. Gunn-Britt sier:

    Bra Susanne. Æ vurderer det samme, men e ikke kommet lengere enn til litt testing. Se bloggen min.

  2. […] Amalie har i sin blogg kommet med en grønn bekjennelse, der hun reflekterer over inntaket av kjøtt opp mot klimagassutslipp ved kjøttproduksjon. Det har […]

  3. Gállo Duomis sier:

    I visse miljøa e linsesuppe langt mer sæxu enn spareribs. Det e fint. Men korsn e det å kaste på havet selve essensen av livet som boareseadnien din opplevde som meningsfullt og som en strategi for å overleve? Æ trur faktisk det e positivt forskjell på å spise kjøtt av lammet som har trødd i skogan bak huset dåkkers framfor aubergine og sharon. Og om det e så at lammet har spist fôr bragt inn av skurtresker e det klart at regnskapet blir et anna, for ikke si om fôret har vært maursyrebehandla eller rundballelagt, det e maskineri og teknologi og ressursa brukt som står lite i stil til det unnseelige lammelåret. Men ka kjenne du til av ferden til en litchi eller carambola? Lammet e om ikke anna så etterprøvbart, og det trur æ viktig å ta med sæ. Ka kan man ellers dyrke her oppe? Sennagress og rabarbra vokse godt, men mette ingen hord.
    Æ har all mulig respekt for vegetarianera. Det e vanskelig å legge om et kosthold og å klare undersøke korsn man kan benytte den og den grønnsaken man ikke engang vet ka hete. Men æ ser ingen mening i å være vegetarianer om man ikke klare følge opp på andre felta i livet. Tar man bussen framfor å kjøre? Sykle man framfor å trimme på treningsstudio? Avstår man fra å kjøpe nåkka man syns e fint sjøl om det ikke e nyttig? Vurdere man at det e riktigere å kjøpe den økologiske gensern framfor den konvensjonelle sjøl om den e dobbelt så dyr (men vare tre gang så lenge)? Klare man nekte smånieser og smånevøer Donald fordi bladet hver uke levere 100 gram plastikk og elektronikk i skjønn forening? Ka style man håret med? Kjenne man innholdet i allværsklærne man har på sæ? Huska man å levere inn lyspæra til resirkulering framfor å kaste den?

    Det e tøft gjort å utforske veganismen. Og man kan si at uavhengig av kor lite fokus man har på andre sider av det å leve livet så e det et riktig skritt. Men det e nåkka omkring det her å skylle ungen ut med badevannet. Kor e det mest effektfullt å starte? Ka ønske man å oppnå?

    Lykke til i alle fall.

    • susanneamalie sier:

      Takk for en lang kommentar! Ble kjempe glad da jeg så den!

      Først til dette med mat og transport. Jeg er på ingen måte ekspert på området, men slik jeg forstår det kan ikke transporten av mat måle seg med produksjon av kjøtt når det kommer til utslipp. Når det er sagt, så er det en selvfølge for meg at man forsøker å spise både etter sesong og hvor lokal maten er.

      Jeg tror mange i markebygdene har en romantisk ide om hvor kjøttet vi spiser kommer fra. Det vet jeg av egen erfaring. Selv om vi kanskje får et slakt lokalt til jul, så består mye av kosten vår av kyr og lam som IKKE har spasert rundt på Stuornjárgga. Og nå kan jeg ta feil, men jeg kjenner ikke til at det er mange i bygda som driver økologisk, dessverre.

      Og jeg er helt enig med deg når det kommer til forbruk, og det er for meg faktisk en mye større utfordring enn å legge om kostholdet mitt. Men jeg håper alle gjør et forsøk. Kjøper brukt, reparere, prioriterer anderledes.

      Hvorfor har jeg valgt å bli vegetarianer (ikke veganer, så crazy er jeg ikke!)? Hvorfor mener jeg at mat er den delen av livet mitt som kan bli mer miljøvennlig? Rett og slett fordi det er det jeg bruker mest penger på, hvis vi ser bort fra husleia. Innkjøp av klær og utstyr til hjemmet er ikke noe man gjør hverdag, men mat putter man i seg hver dag.. da det virker så åpnelyst å begynne der.

  4. Thomas Ole sier:

    Personlig mener jeg rasjonalitet og generell klimakvote burde være viktig i den individuelle klimakampen. Der belyser du et viktig poeng, Susanne. Hva kan hvert individ gjøre for å minke utslipp av klimagasser? Du har valgt å avstå fra kjøtt, som utvilsomt e en klimaversting; både med tanke på fjert (metangasser) og logistikk. Men er det ikke andre sider ved unge moderne menneskers livsførsel som forårsaker større klimautslipp? Da tenker jeg på flyreisinga over hele verden, enten man skal på klimakonferanser eller som et ledd i moderne sjølrealisering (backpacking osv) . Jeg vil nok tro at en svipptur over Atlanteren sprenger klimakvoten, og de kjøttløse årene blir ubetydelige jo mer man reiser med fly.

    Et nærliggende motargument kan være: ”Jeg reiser jo rundt i verden og jobber for miljøet, så mine flyreiser er et nødvendig onde!” Ved sånne scenarioer mener jeg at man må stikke fingeren i jorda og tenke rasjonelt. Kanskje reflektere litt over viktigheten av personlig tilstedeværelse på slike arrangementer. For vi har alle et personlig ansvar, der vi etter beste evne må vurdere hvilke grep som må gjøres for å få ned det individuelle klimautslippet.
    Å være vegetarianer er ditt bidrag til å nedkjempe den transnasjonale kjøttindustrien og dens klimautslipp, hvis jeg har forstått deg rett. Dette er etter mitt syn et langsiktig mål. Men haster det ikke å få ned utslippene? Burde vi ikke gjøre noe som får umiddelbar virkning? Her er transport avgjørende. Så min oppfordring til klimavegetarianere og andre forkjempere for miljøet rundt i verden. Ta en titt på hele livsførselen og unngå sjølmotsigelser.
    Ellers blir det fint å få lillesøter hjem i helga.

    • susanneamalie sier:

      Takk for enda en lang kommentar, dette er bra!

      Først må jeg avklare en myte. Når det kommer til utslipp av klimagasser og kjøtt handler ikke ikke kun om fjerting og transport. I all hovedsak handler det nemlig om hvilket ledd av næringskjeden du spiser, og hvor mye energi det skal til for å fostre opp per kilo mat du spiser. Det sier seg selv at at det tar mindre energi å «fostre opp» en brokkoli enn en okse. Derfor skal man ikke undervurdere effekten av å leve grønnere, og kutte ned på hvor mye kjøtt man konsumerer. Verdens kjøttindustri er en større kilde til drivhusgasser en hele verdens bilpark. Lederen i FNs klimapanel har regnet ut at hvis en person innfører en kjøttfridag i uken, man man begrense sine CO2-utslipp med 360.000 biler. Det er altså ikke småtteri!

      Samtidig tar du opp et veldig viktig poeng, nemlig flyreiser og transport. Jeg er veldig enig i at hvert enkelt individ må kutte ned på det som idag anses som å være selvfølgeligheter i Vesten. Det er ikke en menneskerett å kunne fly på ferier, eller backpacke verden rundt (samtidig er kanskje backpacking den ferieformen som er mest miljøvennlig? Tog, buss og båt er jo ofte valgt reisemåte). Det er heller ingen menneskerett å ha én bil per voksen person i en husstand, ei heller å forgifte Mikkel Rev og Skogens konge med allslags miljøgifter via skismurning.

      Det er vi i Vesten som må redigere på vår egen livsførsel, og det betyr at vi rett og slett må nøye oss med mindre og gjøre mer. Et eksempel er resirkulering. Det burde idag være en selvfølge at man resirkulere alt, men slik er det dessverre ikke. Det finnes fortsatt de som faktisk kaster glass og hermetikk rett i søpla, slik skal det ikke være.

      Å bli vegetarianer er mitt bidrag, sammen med at jeg forsøker å leve et liv som handler mindre hva jeg eier og hva jeg har. Kjøpe minst mulig, handle økologisk, kjøpe brukt, reparere, gå til universitetet, spare strøm, ta bussen, osv. Mitt valg om å ikke spise kjøtt er altså ikke det eneste jeg bidrar med, men jeg greier det ikke alene.

      Jeg lager veggissushi på fredag! Revolusjon under Reinåsen!

  5. Thomas Ole sier:

    Begrepet ”logistikk” innebefatter myten du avliver. Uansett; la ikke vegetarmat bli et hvileskjær og et personlig botningstiltak for andre miljøsynder. At en kjøttfri hverdag gjør det lettere for hjertet å reise rundt i verden med fly. Misforstå meg rett. Et kjøttløst samfunn er vel og bra for miljøet, men integriteten får en alvorlig knekk med det samme du passerer 10 000 fot. Derfor håper jeg du holder deg på bakken så lenge du er vegetarianer. Til nå er du et mønstereksempel på en miljøbevisst samfunnsborger, og skulle ønske jeg var like flink å velge det mest miljøvennlige alternativet i alle hverdagslige handlinger. Men IKKE FLY! Da faller heile greia i grus.

    Thomas – som venter på en organisk og økologisk utgave av Blå extra

    • susanneamalie sier:

      Jeg kan ikke si at jeg er enig med deg. Skal det være slik at bare fordi jeg har valgt å være vegetarianer kan jeg aldri mer fly? Fordi da er jeg plutselig inkonsekvent i mine valg? Jeg sier ikke at matveien min skal bli et hvileskjær, på ingen måter. Samtidig synes jeg det bli litt fåfengt å ensidig fokusere på fly, selv om det er et stort problem. Det som skjer i hverdagen er like viktig.

      Jeg kom på en sammenligning (som kanskje kan virke litt drøy). Alle er enige om at nazistiske miljøer ikke må få vekse frem, samtidig er det også meget viktig å få bukt på all hverdagsrasismen der ute. Det er det folk møter i hverdagen sin.

      (nå kom jeg også på tusen andre måter denne sammenligningen kunne bli brukt mot mine argumenter, men akk sann)

  6. Thomas Ole sier:

    Ja, rett og slett! Du kan aldri fly mer uten å møte deg selv i døra, tatt din personlige klimakvote med i betraktning. Det er verken fåfengt eller ensidig, men det er en så stor del av klimautslippene og påvirkningsmulighetene er mye større. Selvfølgelig er det ikke like behagelig og spenstig som å være veggis, men klimakvoten din holder standen. Det er den som gjelder, er det ikke?

    Thomas Ole – innafor klimakvota på tross av syntetisk Blå Extra

    • susanneamalie sier:

      Og siden jeg også kaller megselv feminist, så kan jeg aldri barbere leggene mine mer.. (usakligheter, ja takk!)

  7. Thomas Ole sier:

    Hehe, den var så langt over mål at den ble søt. Akkurat som du. Veldig søt når du blir engasert og sint.

    Thomas – feminist

    • susanneamalie sier:

      «My dear young lady, there was a great deal of truth, I dare say, in what you said, and you looked very pretty while you said it, which is much more important.» – Oscar Wild

  8. Tor Mikalsen sier:

    Du e inne på et riktig spor, Susanne. Kjøtt ligger øverst på lista over ting som forverrer klimaet. Se denne korte og informative artikklen fra Framtiden i våre hender der eg er styremedlem:
    http://www.framtiden.no/201002012825/gjor-noe/hverdagstips/vil-du-gjore-noe-med-dine-klimagassutslipp.html
    Utdrag:
    De fire B`er som representerer våre viktigste utslipp:
    Biff (kjøtt og annen animalsk mat)
    Bolig (energiforbruk, innredning og oppussing)
    Boeing (flyreiser)
    Bil

    Flott at du jobber på mange områder. Om du vil sette tall på det og konkurrere med deg sjøl eller andre er Klimaklubben et godt verktøy. http://www.klimaklubben.no/

    Personlig har eg redusert kjøttforbruket mye, men ikke kutta det heilt. Eg kjøper ingen kjøttpålegg, men noe reinkjøtt og kjøttdeig/burger/kebab/resturant-kjøtt ca 10 ganger i året, og de siste årene har eg fortært et lokalt økologisk vill-lam (eg e med å hesje og kjenner energiforbruket her). Utenfor hjemmet spiser eg stort sett det eg blir budt, men det kan bli litt debatt om det er hos venner.

    Du har rett i at heller ikke lokalt og ikke engang vanlig økologisk produsert lam, er veldig gode klima-alternativer. Lammene har jo ikke gjort noe galt, men en må regne hele syklusen. Mødrene deres ales opp av for høstet med maskiner som forbrenner adskillig olje per avkom. Til dels på økologiske bruk, men i hvert fall på konvensjonelle bruk er også kraftfor-forbruket såpass høyt at det blir en del per kilo lammekjøtt.

    Når det gjelder flyreiser er det naturligvis ille. Ut fra det globale målet bør CO2 -utslipp ikke være mye over ett tonn per person i året i gjennomsnitt (snittet i Norge er i dag 11,5 tonn). En reise tur-retur Sør-Europa vil gjøre at et årsforbruk på 1,2 tonn er forbrent. Men du kan kanskje spare andre år eller kjøpe kvoter fra de som bruker mindre. Uansett mener eg det er forskjell på private reiser og reiser for organisasjoner og politiske ledere. Globalt må det settes av kvoter for slikt. Ikke alle møter kan gjøres ved videokonferanse.

    Personlig opplever eg dilemmaet når eg skal på styremøter i FIVH. Eg deltar på Skype noen ganger, men må også reise bl.a. på langvarige seminarer. Eg får betalt for merkostnadene, men buss/tog tar to ekstra arbeidsdager. Arbeid på toget blir ikke like effektivt. I Miljøpartiet De Grønne har vi i Troms innført en ordning med noe godtgjørelse av tapt arbeidsfortjeneste for togreise. FIVH kan ikke det siden alle verv skal være ubetalt.

    Uansett vil det å kreve nullflyging fra de mest miljøvennlige politikerne på toppen være helt urimelig. Da kunne aldri de rette folkene bekle de viktigste posisjonene i framtida.

    • susanneamalie sier:

      Jeg har også tenkt veldig mye på hvordan samfunnet vårt er bygget opp. Når man tar en utdannelse, eller søker en jobb, så handler det om lønn. Penger. Og hva kan man kjøpe med pengene. Det handler om å bygge hus, og fylle det med ting. I den store sammenhengen kan resirkulering plutselig virke meningsløst og lite. Hvis man uansett bare skal skal skal ha, hjelper det? Man kan fort bli litt oppgitt.. men vi gir ikke opp!

      Tor, hvordan var det dette med den nye valutaen? Jeg husker du snakket om den mange ganger… (men det festet seg kanskje ikke helt, dessverre) Noe med at bedrifter og organisasjoner kunne få betalt i en annen valuta, en samfunnsvaluta?!

  9. Tor Mikalsen sier:

    Veit ikke om eg har snakka om èn valuta. Her er det vel flere veier å gå.

    Et hovedproblem med vårt pengesystem er at det er avhengig av vekst. Penger lånes (fra statsbankene og vanlige banker) inn i omløp og de skal betales tilbake med renter. Ser man på systemet under ett innebærer tilbakebetalingen med renter at økonomien i framtida være større en nåtida (minimum 2-3% større per år enn i dag).

    Den tyske «pengearkitekten» Margrit Kennedy har foreslått valutaer uten renter. Det finnes også historiske og nåtidige eksempler på at det virker. http://userpage.fu-berlin.de/~roehrigw/kennedy/english/chap2.htm

    Se denne interessante videoen om hvor pengene egentlig kommer fra http://video.google.com/videoplay?docid=-2550156453790090544#

    Penger kunne i stedet for til en viss grad brukes inn i omløp (av det offentlige), men slik eg ser det trenger vi et nytt økonomisk system som ikke er basert på evig vekst.

    Et hovedproblem med vårt økonomiske system er at alle regnskaper handler om kortsiktig økonomi. En kan tjene penger på å bryte menneskerettigheter og å ødelegge miljøet. De siste årene har det blitt mer og mer snakk om en tredobbel bunnlinje der både pengeverdier, sosiale verdier og miljøverdier må regnes opp. Det er ikke like enkelt å regne på framtidige kostnader ved uttak av naturressurser, men det burde være mulig. Noen selskaper har allerede begynt å gjøre deler av dette frivillig. Men her må det nok tvang og systemendringer til.

    Den norske organisasjonspsykologen Per Espen Stoknes foreslo i boka Penger og sjel
    (http://www.forskning.no/artikler/2007/desember/1196779542.72) man feks i Norge kunne opprette tre valutaer for å få med seg dette. I tillegg til vanlige NOK, kunne vi hatt sosiale kroner SOK og naturkroner NAK. Alle regnskaper måtte etterstrebe pluss på alle disse. Selskaper som var i minus på NAK kunne f.eks kjøpe dette fra folk som drev med ubetalt miljøarbeid.

    Ellers har vi jo mindre såkalte komplementære pengesystemer bl.a i tyskland http://www.exchange-me.de/?menu_bottom=page,over . I Norge har vi jo noen bytteringer som er det samme i mindre målestokk. Slike systemer det øker lokal (sam) handel.

    Det er jo et poeng at mest mulig handel bør foregå lokalt for å hindre unødvendig transport. I tråd med klimaendringene og etterhvert mindre tilgang på olje, vil vel også prisene på transport bli såpass mye høyere, at vi kommer tilbake til prisene fra før oljealderen.

    Når energiprisene blir høyere vil sløsingen automatisk avta. Det eneste som er bærekraftig på lang sikt er gjennvinning av nesten alt vi produserer. Kretsløpstenkning er det eneste som har framtida foran seg!

  10. […] ett år siden kuttet jeg rett av, og la opp min karriere som kjøttspiser. Mange i familien min og vennekretsen mente fast og bestemt at jeg aldri kom til å holde ett år, […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: