Har du livsmål, Susanne?

Jeg har akkurat (i helga som gikk) hatt en samtale jeg skulle ønske jeg ikke hadde hatt. Jeg vet veldig godt at denne samtalen antakeligvis er nyttig for meg, men det innebærer å måtte innrømme endel ting som man rett og slett ikke er klar for å innrømme.

Samtalen var med en venn av meg og handlet om livsmål. Vennen min har altså livsmål, og han har ikke freaky livsmål, men helt vanlige livsmål. Han skal trene tre ganger i uka, fiske litt oftere og han har faktisk en idé om hvor utdanningen/jobben hans fører (han har nok flere mål, men dette er de han brukte som eksempel). I løpet av samtalen kom da spørsmålet om jeg hadde noen slike mål, eller om jeg viste hvor de valgene jeg tok i livet mitt fører meg. Har jeg en plan med valgene mine? Svar: Nei.

Det er ikke noe jeg kan komme unna, men om alt går som planlagt så skal jeg altså være ferdig utdannet om et knapt år (egentlig et halvt år, men det er jeg ikke helt klar til å innrømme ennå). Det betyr at jeg må begynne å lete etter en jobb, ja – en JOBB. Denne samtalen om livsmål fikk virkelig angsten til å ta et godt tak i meg, hva gjør jeg egentlig med livet mitt? Hva gjør DU med livet ditt? Har du noen mål? Hvem vet hva som skjer om ett år?

Jeg tror jeg har en krise. De siste ukene har jeg kategorisk plaget alle mine venner med unødvendige spørsmål om hva de skal gjøre med livet sitt, for så å legge ut om min egen «snart-ferdig-å-studere-krise». Og de siste dagene diskuterer jeg livsmål med alle som gidder å høre på. Jeg vet at jeg kun gjør dette av én grunn, nemlig å forsikre meg om at jeg ikke er alene om å ikke ha en plan. Eller, jeg har jo en plan, jeg bare ikke hvordan jeg skal begynne på planen min.

Kjære livet mitt: Jeg tror dessverre ikke jeg har tid til å begynne på noen plan akkurat nå. Vi får prate om dette ved en senere, og mer beleilig, anledning.

PS! Senere samme dag snakket jeg heldigvis med en annen venn om akkurat dette. Hun hadde en litt mer easy-going holdning enn meg – så lenge man tar de valgene man faktisk har lyst til å ta, så ordnet det meste seg til slutt. En annen venninne igjen har «omvendte livsmål», hennes mål er at hun de neste tre årene IKKE skal begynne å jobbe på den eller den plassen – det er i det minste et mål!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: