Lørdagsuniversitetet

Så sitter jeg mutters alene på lesesalen på en lørdag. Jeg har en enorm matpakke med meg og målet er å gjøre en hel dag ut av det. Det er ingen som går ut og inn, det er ingen som roper og skriker fra naborommet (det skjer ganske ofte vanligvis, vi er litt redd personen vi har valgt å kalle «Roperen»), altså ingen forstyrrende elementer og høy konsentrasjon (forsøker på det isåfall…).

Men å sitte alene på universitetet er ikke kun solskinn, det er faktisk litt skummelt også. Lysene er satt i helgemodus, og det betyr at alle gangene er mørklagte, og det er ingen av rengjøringspersonalet som springer rundt i gangene. Når jeg kikker over mot juss- og psykologibiblioteket har jeg ingenting som kan underholde meg foruten snøen som laver ned.

Alt ligger egentlig til rette for en meget produktiv dag..skulle nesten ønske noen kunne rope litt på naborommet snart..

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: